Regjeringens forslag til rusreform

Den norske legeforening mener at rusreformutvalgets tolkning av mandatet i hovedsak fremstår som en forskyvning i liberal retning ved at det å sikre helsehjelp til rusavhengige brukes som argument for å avkriminalisere all bruk og tilhørende befatning med illegale rusmidler. Legeforeningen støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk.

For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når besittelse av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som oppdages av politiet utover at stoffet blir beslaglagt.

Legeforeningen stiller seg negativ til at rekreasjonsbrukere skal være en del av reformen da det ikke primært er disse som i dag mangler et tilfredsstillende helsetilbud og stiller derfor spørsmål ved hvorvidt leilighetsbruk av illegale stoffer skal være et ansvar for helsevesenet. Det er svært usikkert om denne gruppen har behov for eller ønske om helsehjelp.

Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff, men mener at utredningen mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff. En rusreform må inneholde tiltak som medfører bedre ivaretakelse av helsetilstanden til personer med ruslidelser.

Legeforeningen mener at den foreslåtte reformen i liten grad treffer målgruppa rusavhengige, men tvert imot legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk og avhengighet og unndras kontroll. De hjelpetiltakene som skisseres har man allerede tilgang til gjennom dagens hjelpeapparat, så reformen tilbyr ikke noe kvalitativt nytt på det området.

Det er lite trolig at en sivilrettslig reaksjonsmodell uten konsekvenser vil fungere i særlig grad, sannsynligvis aller minst for de som trenger det mest: ungdom og personer i startfasen av et rusmisbruk. Legeforeningen minner om at det i dag finnes modeller i forebyggende hensikt som erfaringsmessig fungerer positivt for unge personer som pågripes med for eksempel cannabis, gjennom kontrakt på den lokale politistasjon eventuelt i kombinasjon med frivillig avlagte urinprøver hos fastlege.

Legeforeningen mener avkriminalisering for gruppen med rekreasjonsbrukere kan gi uheldige konsekvenser ved at særlig unge ikke lenger frykter straff. Når straffetrusselen (også alternative straffereaksjoner) under en viss terskelverdi fjernes for alle brukere vil narkotikabruk kunne ufarliggjøres, normaliseres og øke, spesielt i ungdomsbefolkningen. Dersom rusreformen medfører en holdningsendring til narkotika, vil det kunne senke terskelen for bruk, noe som med stor sikkerhet vil gi økt omfang av problematisk bruk av rusmidler.

Bruken av narkotika i Norge er lavere enn i mange andre europeiske land og det kan derfor være et større potensial for nye brukere her, sammenlignet med en del andre land. Hvis dette blir konsekvensen kan resultatet bli flere negative følger av narkotikabruk for enkeltpersoner, for tredjeparter og for samfunnet, stikk i strid med intensjonen for norsk narkotikapolitikk.

Hele høringssvaret til Legeforeningen leser du her:
https://www.regjeringen.no/…/horing—rusreform…/id2683686/…

Alle politidistrikt og særorgan har inngitt sine høringssvar via Politidirektoratet her følger oppsummeringen til POD og lenker til høringsinnspillene.

Politiet støtter en rusreform hvor formålet er å sikre bedre hjelp og oppfølging til personer med rusavhengighet. Men fraråder avkriminalisering av alle typer narkotika for alle.

 Politiet mener avkriminalisering vil gi økt risiko for økt bruk av narkotika i Norge. En generell avkriminalisering vil påvirke hele befolkningen, og ha konsekvenser for samfunnet som ikke er tilstrekkelig utredet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

I sitt høringssvar skriver politiet at det ikke er tilstrekkelig begrunnet at en avkriminalisering vil bidra til å oppnå målet om bedre hjelp og oppfølging til personer med rusavhengighet eller rusproblemer.

Norge ligget høyt med hensyn til overdosedødsfall, og vi har en stor gruppe tunge rusavhengige som er svært syke og lever i sosial nød. Disse trenger bedre oppfølging og behandling. Vi mener dette kan og bør oppnås uten en generell avkriminalisering av narkotika, sier Bjørnland.

Politiet påpeker at det ligger et stort potensiale for videreutvikling innenfor rammen av dagens regulering, gjennom bruk av påtaledirektiv og økt bruk av alternative straffereaksjoner.

Politiet mener utvalgets forslag vil gjøre det vanskeligere for samfunnet å forebygge overfor barn og unge, og hjelpe de som er i risikosonen.

– Jeg er bekymret for ungdommen. Utvalgets forslag vil gjøre det vanskeligere for samfunnet å komme i posisjon til å hjelpe barn og unge som er i risikosonen. Politiet mener at forebygging må være en bærebjelke i en rusreform. Og at det bør bygges videre på dagens etablerte samarbeid på tvers av sektorer for å forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge, sier Bjørnland.

Politiet mener det er grunn til bekymring for signaleffekten en avkriminalisering vil gi særlig til de unge, og at dette kan senke terskelen for å eksperimentere med narkotiske stoffer.
Svekker bekjempelse av alvorlig kriminalitet

Politiet understreker at utvalgets forslag vil svekke politiets rolle for å avdekke bruk og besittelse av narkotika, og ha negative konsekvenser i politiets innsats for å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet.

– Pengestrømmen som genereres gjennom narkotikabruk utgjør livsnerven i de fleste kriminelle nettverk i Norge. Politiet mener at utvalgets forslag innebærer risiko for økt bruk av narkotika i Norge, noe som igjen vil gi økt risiko for større samfunnsproblemer knyttet til opprettholdelse av en svart økonomi og alvorlig, organisert kriminalitet. I tillegg vil forslaget svekke politiets muligheter for bekjempe denne kriminaliteten, sier politidirektøren.

Politiet anbefaler at det gjøres en mer helhetlig vurdering av konsekvenser for hele kriminalitetsfeltet, samt av konsekvenser for samfunnsøkonomien og samfunnssikkerheten, før det tas endelig stilling til modell for en fremtidig rusreform.

Her finner du høringsinnspillene til POD:

https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/02-horinger-og-svar/rusreformen/politidirektoratet—horingssvar—nou-2019_26.pdf


Her finner du høringssvarene til alle politidistriktene og særorgan:

https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/dokumenter/?tema=19&innholdstype=72

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sitt høringssvar at rusreformutvalgets forslag om ikke å straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk av illegale rusmidler vil ha en positiv effekt for denne gruppen.

De understreker likevel at disse utgjør en liten andel av dem som bruker illegale rusmidler i Norge. Med det estimerte antallet høyfrekvente brukere av cannabis og antallet personer i Norge som prøver illegale rusmidler eller har en mer lavfrekvent bruk, så vil ifølge FHI en generell avkriminalisering av alle ulovlige stoffer ha effekt også for et stort antall rekreasjonsbrukere.

I høringssvaret til FHI så fremgår det i inntatt tabell som viser rusdoser for ikke- tilvendte brukere at en bruker i sum kan ha doser som vil være under «terskelen» (straffritt) for 10 forskjellige stoffer og som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år. De viser til et eksempel med cannabis, hvor tung bruk vil kunne være røyking av størrelsesorden 100 mg THC per døgn. Terskelverdien på 15 g cannabis (straffrihet) vil inneholde 4350 mg THC basert på gjennomsnittsinnholdet av THC i norske hasjbeslag i 2019. Dette vil ifølge FHI sine beregninger være tilstrekkelig til kontinuerlig tung hasjbruk i halvannen måned.

FHI påpeker også i sitt høringssvar under forholdet mellom straff og hjelp at det ikke finnes studier som har undersøkt om personer i Norge lar være å kontakte tiltaksapparatet i frykt for straff slik det antydes i både utvalgets rapport og i mandatet som lå til grunn for deres arbeid. De viser tvert i mot til det motsatte fra en undersøkelse noen år tilbake i tid hvor den største utfordringen var mangel på koordinasjon mellom de ulike instansene, noe som ifølge FHI ikke vil løses slik reformen er foreslått av utvalget.

I høringssvaret sår FHI tvil om utvalgets antakelse om at det ”ikke finnes empirisk belegg for at avkriminalisering av bruk eller besittelse til eget bruk nødvendigvis vil føre til nevneverdig økning i bruken av narkotika”. Dette begrunnes med at studiene utvalget har basert seg på har en del metodiske svakheter og fordi overføringsverdien fra internasjonale studier kan være relativt lav. Ett av mange punkter FHI viser til er at de fleste land som har avkriminalisert alle rusmidler har innført ulike administrative sanksjoner i motsetning til den modellen utvalget har foreslått og at slike sanksjoner kan innvirke på bruken av rusmidler.

FHI mener at utvalgets forutsetning om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet. De mener at en ikke kan utelukke at narkotikabruken i befolkningen vil øke som følge av reformen, slik utformingen er foreslått av utvalget. De understreker imidlertid at en eventuell økning ikke nødvendigvis betyr at en ikke skal gjennomføre en reform, men at myndighetene bør ta høyde for at økt bruk kan følge og være forberedt på å sette inn nødvendige tiltak.

Her kan du lese hele høringssvaret til FHI:
http://www.regjeringen.no/…/horing—r…/id2683686/Download/…

Blå Kors har i en årrekke drevet behandlingssentre over hele landet som et tilbud til blant annet rusavhengige og støtter rusreformens retning og intensjon om å flytte samfunnets reaksjoner på personlig bruk og besittelse fra straff til helsehjelp overfor de rusavhengige.

Blå Kors ser likevel store svakheter i forslaget som er lagt fram ved at den foreslåtte modellen i for liten grad tar inn over seg bredden i type brukere som avdekkes for bruk i dag og forslaget vil i for liten grad gi mulighet til tidlig intervensjon, fordi den fullt og helt er basert på frivillighet.

De er bekymret for at en modell der all oppfølging er frivillig, uten andre reaksjoner, kombinert med lavere oppdagelsesrisiko, vil slå ut på bruk – særlig i yngre aldersgrupper. De tror det vil være krevende å kommunisere at bruk og besittelse er forbudt, når det ikke gir reelle konsekvenser å bryte forbudet.
Den allmennpreventive effekten av et lovforbud henger også sammen med sannsynligheten for å bli tatt. Hvis det å kjøpe, bruke eller eie narkotika ikke skal medføre en reaksjon utover å bli fratatt narkotikaen og et frivillig oppmøte hos kommunen, kan det oppleves som en «fritt fram»-situasjon.

Blå Kors er bekymret for at flere ikke søker behandling eller hjelp til endring i den sanksjonsløse modellen som rusreformutvalget foreslår. Etter deres erfaring er de fleste rusavhengige ganske ambivalente når det gjelder å slutte med skadelig bruk av rusmidler og flere har meldt tilbake at de ikke hadde kommet seg i behandling, eller klart en endring uten noen ytre krav og forventninger.

Barn er ikke myndige, og har rett til og krav på, særskilt beskyttelse. Dagens lovverk gir samfunnet mulighet til tidlig å gripe inn hos ungdom som eksperimenterer med narkotika, eller har et begynnende problematisk bruksmønster.

De svært høyt foreslåtte terskelverdiene og aksept for disse vil ifølge Blå Kors kunne øke sannsynligheten for økt salg og eksponering. De er skeptiske til å la hensynet til de langtkomne misbrukerne gå foran hensynet til barn og unges krav til beskyttelse for å bli eksponert for tidlig debut i bruk av rusmidler. Kombinasjonen av de foreslåtte terskelverdiene og at politiet blir fratatt arbeidsmetoder vil gjøre at distribusjonsleddet får betydelig større spillerom.


Hele høringssvaret til Blå kors kan du lese her:
http://www.regjeringen.no/…/horing—r…/id2683686/Download/…

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet mener at forslagene til rusreform er en klar liberalisering av narkotikapolitikken og et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger på rusfeltet. Organiserte kriminelle nettverk er helt avhengig av en underskog av selgere på gateplan. Ved at kjøpere vil kunne erverve og oppbevare mer narkotika straffritt, vil det øke risikoen for at stoffene blir spredt i sluttbrukerleddet.

Mange brukere av narkotika selger også narkotika for å finansiere sitt forbruk. Aktive brukere av narkotika har i sin bekjentskapskrets den kundegruppe av kjøpere som bakmenn er avhengig av for å selge stoffet. Kontakten med kjøpere gjøres ofte på mobiltelefon. Det er vanlig å ha en fast kundegruppe av kjøpere og et avtalt kodespråk som formidles på telefon.

Hvis utvalgets forslag vedtas vil en person som påtreffes med feks 5 gram heroin, 5 gram amfetamin og 5 gram kokain som vedkommende forklarer han/hun har kjøpt til eget bruk, ikke lenger kunne straffes. Politiet vil kun ha anledning til å beslaglegge stoffene og opprette sivilrettslig sak med pålegg om å møte for rusrådgivningsenheten i kommunen. Pålegget kan påklages av den som er påtruffet med stoffet og det blir ingen konsekvenser om man ikke følger pålegget. Det er ikke adgang til pågripelse eller ransaking, kun overfladisk visitasjon. Det er heller ikke etter utvalgets forslag anledning til å foreta ransaking av personens mobiltelefon.

Dette vil gjøre det vanskeligere å håndheve straffebudet mot oppbevaring av narkotika med tanke på videresalg, noe som gjør samfunnets bekjempelse av narkotikaproblemet mindre effektivt. Det må mer operativ politiinnsats over tid for å avdekke salg og alle selgere av narkotika i våre storbyer får en ”gavepakke”.

Dersom avkriminalisering av bruk og innehav skjer vil også politiet miste mye informasjon fra personer som tas med kvanta innenfor terskelverdiene. I motsetning til hva utvalget selv tror, mener NAST at personer som påtreffes med avkriminaliserte kvanta narkotika ikke har noen foranledning eller interesse av å gi informasjon til politiet. Mange som pågripes i narkotikamiljøet vil i dag kunne gi etterretningsbasert informasjon til politiets operative personell som igjen kan hjelpe politiet med å avsløre selgere og bakmenn.

NAST sitt høringssvar er svært omfattende og tar for seg mer enn vi kan dra ut i en oppsummering. Hele svaret deres kan du lese her:

http://www.regjeringen.no/…/horing—r…/id2683686/Download/…

Vi deler i tiden fremover høringssvar som utfyller vårt syn. Oslo statsadvokatembeter er overrasket over rusreformutvalgets syn på forebygging, særlig forståelsen av straff som virkemiddel. Embetet mener at lovregulering kan påvirke holdninger og handlinger over tid gjennom den signaleffekt rettsregler har.
De aller fleste vil avstå fra å gjøre noe som er straffbart. Fjernes straffetrusselen, fjernes barrieren mot å begå handlingen. En avkriminalisering som foreslått av utvalget, vil slik embetet ser det, medføre at terskelen for å ”prøve” for første gang senkes når bruk uansett ikke vil medføre strafforfølgning. For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart oppfattes som lovlig.

Embetet er av den oppfatning at avkriminalisering åpenbart vil medføre endringer i politiets virksomhet når det gjelder prioriteringer, oppmerksomhet mot de narkotikamiljøer som berøres, og ikke minst når det gjelder forebyggende virksomhet, herunder overfor ungdom. Dette gjennom at politiet i ei tid med ressursknapphet og mange konkurrerende oppgaver ikke vil prioritere å etterforske eller forebygge handlinger som ikke lenger er straffbare.

Realiteten i utvalgets forslag er ifølge embetet at det ikke legges opp til mer ”hjelp” fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag. Det foreslås ingen ytterligere rettigheter for brukere eller plikter for hjelpeapparatet, og det er ikke foreslått tilførsel av nye ressurser. Når kommunene får ansvaret for å avdekke, kartlegge og gi bistand til alle med rusutfordringer så må rammebetingelsene for å kunne fylle denne rollen ifølge embetet også være på plass. Det er en fare for at knapphet på kompetanse, ressurser og kapasitet, vil føre til at innsatsen mot dem med tyngst rusbelastning blir nedprioritert fordi fokuset vil være på såkalte rekreasjonsbrukere. Av samme grunn er det en fare for at det forebyggende arbeidet overfor førstegangsbrukere blir nedprioritert.

Utvalgets forslag til hvilke kvanta narkotika som skal kunne tillates (straffritt å inneha) er etter embetets oppfatning urealistisk høye, og omfatter kvanta som i dag etter rettspraksis og gjeldende retningslinjer kan medføre flere måneders fengsel. De angitte kvanta vil slik embetet ser det kunne medføre betydelig spredningsfare og fare for overdosedødsfall for de alvorligere narkotiske stoffene. Med mindre noen påtreffes i en salgssituasjon, vil de angitte kvanta hevdes å være til eget bruk.

Hele høringssvaret til Oslo statsadvokatembeter leser du her:
http://www.regjeringen.no/…/horing—r…/id2683686/Download/…

Utfallet av NOU 2019: 26 – Fra straff til hjelp vil kunne påvirke Forsvarets muligheter til å
innhente informasjon som er nødvendig for å foreta en skikkethetsvurdering og
sikkerhetsklarering av personell, samt Forsvarets rusforebyggende arbeid, kontroll- og
reaksjonsmuligheter opp mot de som tjenestegjør i Forsvaret.

Det er viktig at Forsvaret får tilgang på opplysninger om en persons ulovlige befatning med
rusmidler, slik at dette kan tas i betraktning når man vurderer om en person er skikket til
tjeneste i Forsvaret. Forsvaret er derfor avhengig av at politiet fremdeles har mulighet til å
avdekke saker om ulovlige befatning med rusmidler, samt registrere opplysninger om dette.
Dersom oppfølging av bruk og besittelse av narkotika overføres til helsesektoren må det
åpnes for at Forsvaret og sikkerhets- og klareringsmyndigheten får informasjonstilgang for å
kunne gjennomføre forsvarlige skikkethets- og sikkerhetsvurderinger.

En forebyggende innsats mot rusmiddelproblematikken og dens konsekvenser for individ og
samfunn er viktig. Forsvarsdepartementet er positive til at innstillingen har fokus på det
helseproblem som rusmiddelmisbruk utgjør. Et forbud mot bruk av narkotika kan likevel
fungere normdannende, spesielt blant unge. I den sammenheng bemerkes det at ordbruken
avkriminalisering kan være egnet til å misforstås, og at noen vil kunne oppfatte at bruk av
narkotika vil bli lovlig dersom det ikke tydelig kommuniseres at avkriminalisering ikke er
synonymt med lovlig. Sett i sammenheng med at det ikke vil være konsekvenser ved
manglende oppmøte der brukeren har blitt ilagt en oppmøteplikt, kan dette sende uheldige
signaler, spesielt til unge personer som vurderer å prøve rusmidler.

Hele høringssvaret kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/5311f19d847c49c5a1459deff72ac98a/forsvarsdepartementet.pdf?uid=Forsvarsdepartementet

Samandrag av dei viktigaste innspela frå Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus

Avkriminalisering: Ein har etter vår innsikt ikkje godt nok kunnskapsgrunnlag for å sei at verken kriminalisering eller avkriminalisering har effekt på rusåtferd på individ- eller samfunnsnivå, eller om det er ein samanheng mellom politikk og bruk av rusmiddel.

Brukargrupper: Vi meiner at mindreårige bør vere avgrensa som ei brukargruppe, med ulike undergrupper av fyrstegangsbrukarar, rekreasjonsbrukarar og problembrukarar.

Terskelverdiane er for høge: Etter vår kliniske kjennskap til kva våre pasientar brukar og kva forskinga visar er det vanskeleg å anslå kva terskelverdiar som vil vere riktige ved innføring av avkriminalisering. Vi meiner verdiane fleirtalet i utvalet føreslår er for høge av fleire grunnar.

Inkludering av ungdom under 18 år i føreslått modell anbefalast ikkje: Forslaget om ein modell som skal inkludere personar både under og over 18 år viser til manglande forståing av den nevropsykologiske utviklinga og sårbarheita til ungdom og unge vaksne. Ein bør lage ein eigen modell for mindreårige.

Den føreslåtte modellen med kommunal rådgjevingsteneste har fleire svakheiter: Vi er særleg bekymra for korleis ein skal sikre det faglege innhaldet, og kva fylgjene blir av at det ikkje er sanksjonar knytt til manglande oppmøte.

Det bør vurderast å inkludere alkoholrelaterte lovbrott i føreslått modell: Mange alvorlege og mindre alvorlege lovbrot blir utført under påverknad av alkohol, ikkje minst gjeld dette vold i nære relasjonar. For mange av desse menneska kunne rusrådgjeving hatt ein betre effekt enn bot med tanke på førebygging av gjentaking.

Det bør forskast på effektar av avkriminalisering og føreslått modell: Det kan gi verdifull kunnskap å forske på om rusreforma får ein effekt på haldningar til bruk av illegale rusmidlar i ulike segment i befolkninga, om det blir ei auke i bruk av illegale rusmidlar, og om det skjer ei endring i hjelpesøkande åferd.

Samansetjinga av utvalet: Etter vår meining burde utvalet i større grad vore samansett av klinikarar, rusforskarar og erfaringskonsulentar som jobbar i fagfelten, og i mindre grad av politikarar.

Hele høringssvaret til Helse Bergen finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=2001e050-1cce-4345-af2e-c00bf1dfaa12

Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO) stiller i sitt høringssvar spørsmål ved hvorvidt det overordnet sett er et reelt behov for en reform i betydning stor omlegging av dagens praksis eller om en mindre justering av kursen er bedre. Seraf mener at situasjonsbeskrivelsen i rusfeltet i Norge i dag ikke tilsier en stor krise som trenger en omveltende reform, men et system som har flere og til dels kostbare forbedringsmuligheter.

Med forslaget slik det foreligger, vil den allmennforebyggende effekten være tvilsom. Reaksjonen på det å bruke/besitte rusmiddel, vil i liten grad kunne oppleves som en reel trussel om sanksjon, det vil være valgfritt om man skal motta reaksjon for lovbruddet. Det at man kan velge bort reaksjonen, uten å erfare en sanksjon for lovbruddet, må forventes å føre til at den allmennforebyggende effekten av forbudet i betydelig grad vil svekkes, fordi straffetrusselen er fjernet.

Forslaget vil altså både redusere bruken av straff for rusbruk (tilsiktet), men også samtidig kraftig redusere potensialet som ligger i det formelle forbudets allmennforebyggende effekt. Seraf mener at det ikke fremkommer klart fra utvalgets forslag hva som skal være kunnskapsbaserte og virksomme tiltak som erstatter den forebyggende effekten man legger opp til å fjerne, ved å fjerne straffetrusselen ved forbudet.

En solidarisk ruspolitikk tar hensyn til de mest sårbare, de som er i fare for å utvikle problematisk bruk og disse vil bare kunne beskyttes med en befolkningsrettet strategi som begrenser rusmiddeldebut og rusmiddelbruk i befolkningen. Overordnet er vurderingen at både rusmiddelforbruk, rekruttering til rusmiddelbruk og negative konsekvenser fra rusmiddelbruk i Norge er lavere enn i de fleste europeiske land, og at dette må forstås som at dagens restriktive rusmiddelpolitikk samlet, som består av blant annet lovforbud, har hatt ønsket forebyggende effekt over tid. Spørsmålet er om dette gode utgangspunktet skal settes på spill, gjennom en reform med uvisse konsekvenser, og fravær av kunnskapsbaserte forebyggende virkemiddel.

Det er Seraf sin vurdering at dersom man kan velge bort å møte opp til rådgivningskomiteen uten risiko for konsekvens, er lovforbudet i praksis opphevet, dvs straffetrusselen/konsekvensen for lovbruddet er fjernet. Samtidig legges det opp til en økt belastning i helsevesenet med en tilbudsplikt til personer som ikke er i behov av helsehjelp, i tillegg til de som alt har behandlingsrettighet for sin ruslidelse.

Norge har et betydelig antall overdosedødsfall årlig, det er lite som tyder på at endringen foreslått gjennom rusreformen isolert sett vil påvirke forekomsten av slike dødsfall, i reduserende retning. I realiteten er all alvorlig bruk – i alle fall når den skaper problemer – definert som ruslidelser. Alle med ruslidelser har krav på behandling etter pasientrettighetsloven og er fra før av helsesektorens ansvar.

Mange av vanskene og begrensningene utvalget beskriver, er i realiteten påpekning av ressursbegrensninger og kompetansebegrensninger i helsetjenestens tiltaksapparat.
Seraf mener også at utvalgets definisjon av mengde midler til eget bruk er svært høy og overstiger vesentlig 1 til 2 dagers bruk. Dessuten skal brukeren kunne ha alle de vanlige rusmidlene med seg. I praksis beskrives et lite rusapotek som er mer omfattende enn det en vanligvis møter hos brukere uten salgsambisjoner.

Hele høringssvaret til Seraf kan du lese her:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=b8ae9e93-cedc-40f1-935f-72ebd4e4a7d8

Helse Møre og Romsdal, Avd. TSB støtter at det er økt fokus på at rusmisbrukere skal få økt hjelp, men savner fokus på forebyggende tiltak. Vi er enig med Swahn at avkriminaliseringsspørsmålet først burde vært grundig utredet.

Utvalget har blitt bedt om å se grundig på Portugalmodellen som utgangspunkt for å lage forlag for Norge. Portugalmodellen var veldig bred rusreform som ble tilført store økonomiske midler. I Norge skal det hverken ses på hele modellen, eller tilføres økonomiske midler.

Det pålegges oppmøte hos rådgivningsenheten, men dersom vedkommende ikke møter, får kommunen oppsøkningsplikt uten at det følger økonomiske ressurser med. Med kjennskap til pasientgruppen, vet vi at de kan ha store utfordringer med å møte til avtaler. Dersom kommunen ikke finner pasienten, skal det meldes tilbake til politiet, men vil ikke få noen konsekvenser for vedkommende. I så måte vil ikke reformen føre til økt grad av helsehjelp for de som ikke møter opp.

Kan mangel på straffeforfølgelse gjøre terskel for eksperimentering med rusmidler lavere? Kan avkriminalisering gjøre at befolkningen misoppfatter dette som legalisering? Fare for større utvikling av subkulturer blant yngre mennesker der en tenker det er sosialt akseptert å benytte illegale rusmidler, når manglende oppmøte ved rådgivningsenhet ikke får konsekvens.

For at reformen skal gi økt helsehjelp anses det som nødvendig at politiet har spesifikk instruks om å bruke ressurser på å avdekke besittelse av narkotika og at det medfølger økonomiske midler for gjennomføring. Ellers risikerer man at situasjonen kan bli som i Portugal, der politiet velger å bruke ressurser på straffbare handlinger i stedet. Da er faren at færre får hjelp.

Vi er uenig med Utvalget når det gjelder hvilke mulighet politiet skal ha til å sjekke en persons mobiltelefon. Dette med bakgrunn i at de er gitt oppgaven å avklare om innehav er til egen bruk eller for salg. En gjennomgang av mobiltelefon vil her være helt avgjørende.

NOU 2019:26 fremstår altfor ordrik og tunglest, slik at det er vanskelig å få oversikt. Inneholder for mye diskusjon for og imot, og tidvis med ulike konklusjoner fra et kapittel til et annet. Framstår til tider ikke konsistent. Utvalget er i utgangspunktet «bondefanget» ved at det i mandatet er lagt klare føringer for hva utvalget skal fokusere sitt arbeid på (hvordan gjennomføre avkriminalisering uten ekstra kostnader). Det framstår ulogisk å kalle dette «Rusreform» når det i hovedsak er snakk om «avkriminalisering» og dreining til «helsehjelp» uten klar føring på hvordan helsehjelpen skal imøtekomme de nye oppgavene. 

Hele høringssvaret til Helse Møre og Romsdal kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=809211df-3566-4f11-b33c-5f4edeb63619

Barneombudet er enig med utvalget i at en avkriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige
rusmidler til eget bruk kan ha flere positive konsekvenser, også for ungdom. Muligheten for
dialog med og hjelp til både ungdom og foreldre uten frykt for strafferettslige reaksjoner kan
ha store fordeler. Barneombudet mener likevel at mulige konsekvenser av forslagene ikke er
godt nok utredet med hensyn til barn og unge.

Det er etter Barneombudets syn vanskelig å forene hensynene til to svært ulike
brukergrupper; tunge rusmisbrukere på den ene siden og ungdom som tester grenser med rus
på den andre.

Våre bekymringer knytter seg i hovedsak til følgende sider ved forslaget:

 Det er en vesentlig svakhet ved utredningen at det konkluderer på bakgrunn av
mangelfull kunnskap om eventuelle konsekvenser de foreslåtte lovendringene vil ha
for narkotikabruk blant barn og unge, og hvordan de eventuelt skal følges opp.

 Slik regelverket er i dag, stilles det ikke tydelige nok krav til helsetjenestene og andre
relevante tjenester som skal sørge for forebyggende arbeid og behandling til barn og
unge med problematisk rusbruk. Dette må endres før innføring av en eventuell
reform, og det må settes av ressurser til å styrke dette arbeidet. Reformen må
innebære et reelt løft for forebyggende arbeid og rusbehandling rettet mot barn og
unge.

 Før innføring av en eventuell reform må det sikres at politiet vil prioritere arbeid med
å forebygge og avdekke rusbruk blant barn og unge.

Her er hele høringssvaret:

https://www.regjeringen.no/contentassets/5311f19d847c49c5a1459deff72ac98a/barneombudet.pdf?uid=Barneombudet

OUS vil i denne høringsuttalelsen allikevel legge hovedvekt på det vi mener er de mest
problematiske sidene ved NOU 2019:26 og forslagene som fremmes. Høringsuttalelsen er
utarbeidet av fagmiljøet innen Rus- og avhengighetsbehandling/Psykisk helse og avhengighet
i aus. Brukerrådet har også vært involvert. Konklusjonen er at OUS anbefaler at utvalgets
lovforslag bør omarbeides før det implementeres.

Utvalget beskriver få konsekvenstiltak. Man får inntrykk av at det i praksis åpnes opp for en
legalisering som i ytterste konsekvens kan føre til høyere bruk av rusmidler enn forventet.
Det er en bekymring for at utvalgets forslag ikke vil treffe målgruppen. Det er særlig
bekymring for unge personer.

Det å ikke bli straffeforfulgt, men i isteden å kunne tilbys hjelp/helsehjelp ved ulovlig bruk og
befatning med rusmidler, vil være av udiskutabel verdi i mange situasjoner. Vi savner
allikevel reaksjonsmuligheter om en person tilsynelatende gjentatt utnytter systemet.

Utvalgets flertall foreslår en bestemmelse som gir adgang til å foreta visitasjon. Med prinsipp
om at man ikke behøver å endre praksis som fungerer godt, argumenterer utvalgets
mindretall for å beholde dagens bestemmelser om ransaking. Enhver politifaglig konklusjon
om en person som har blitt ransaket eller visitert, som resulterer i lovlige mengder rusmidler
ment til egen bruk, bør således kun konkludere med politiets pålegg om oppmøte for
rådgivende enhet for narkotikasaker. Om personen er rusavhengig, så bør vedkommende få
beholde rusmidlene.

Det bør avklares om det er behov for å endre politiets praksis og fravike fra ransaking til
fordel for visitasjon. OUS støtter dissidentens anbefalinger og ser ikke grunn til å awike fra
dagens praksis.

Om politiet ransaker eller visiterer, så bør mulighet til å undersøke mobiltelefon være til stede
for å bekrefte eller avkrefte mistanke om et lovbrudd. Det tas for gitt at personer, uansett om
de opplever å ha blitt krenket eller ikke, informeres om muligheter til å klage.
Man kan få inntrykk av at utvalget mener at personer kan motsette seg rustesting, eventuelt
inviteres til å motbevise påstand om ruspåvirkning.

Rustesting basert på å kunne motbevise og samtykke oppleves som forvirrende. Politiets subjektive vurdering av ruspåvirkning antas å være utilstrekkelig som bevis i en eventuell rettssak. Rustesting er objektivt bevis på ruspåvirkning og må kunne utføres ved mistanke om straffbare forhold, uavhengig av
personens samtykke.

Hele høringssvaret til OUS kan du lese her:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=f992b830-eb39-448f-b43f-332313b7207d

Actis’ formål er å være en pådriver for forebygging, og å sikre en lavest mulig bruk av
både legale og illegale rusmidler. De har derfor vært opptatt av at en reform skal
opprettholde den lave utbredelsen av narkotika gjennom å redusere etterspørselen
og begrense tilgjengeligheten, samtidig som tilbudet til personer med
rusproblematikk bedres.

Actis ønsker en differensiert reaksjonsmodell i møte med mennesker som bryter
forbudet mot narkotika, en modell som oppleves som en åpen dør inn til dialog,
støtte, hjelp og behandling for dem som trenger det, men som samtidig sørger for
at forbudets allmennpreventive effekt opprettholdes.

Actis ser store svakheter i forslaget som er lagt fram:

Modellen tar i for liten grad inn over seg variasjonen i type brukere som i dag
avdekkes for bruk. Actis ønsker en differensiert reaksjonsmodell.
Det er uklart hvordan modellen som foreslås vil slå ut på bruk av narkotika i
ulike grupper, og risikoen for økt bruk er ikke godt nok imøtekommet av
utvalgets forslag.

Forslaget vil i for liten grad gi mulighet til tidlig intervensjon, fordi
oppfølgingen fullt og helt er basert på frivillighet. Actis mener ungdom må
følges opp på en annen måte enn det som skisseres. For å få til det, må
oppfølgingsløpet hjemles i annet lovverk enn det utvalget foreslår.

Rusreformen pålegger kommunen flere oppgaver og større ansvar uten at
det følger penger med. Brukere vil sluses inn i et uendret tiltaksapparat som
ifølge evalueringene av opptrappingsplanen varierer når det gjelder kapasitet
og kvalitet. Actis ønsker en reform som inneholder tiltak for å bedre
behandlingskapasiteten og ruste opp tiltaksapparatet.

Politiets hjemler på narkotikaområdet foreslås endret uten at det er godt nok
belyst hvordan dette vil virke inn på prioritering av avdekking,
informasjonsinnhenting til politiets forvaltningsoppgaver og på arbeidet med
større narkotikasaker.

Actis ønsker en annen modell for rusreform enn den som er fremmet av
rusreformutvalget. De er bekymret for hvordan frivillig oppfølging, uten andre
reaksjoner, kombinert med lavere oppdagelsesrisiko, vil slå ut på bruk – særlig i
yngre aldersgrupper.

Fremtredende rusforskere fra FHI har nylig påpekt at vi ikke
kan utelukke at reformen kan bidra til en viss økning i narkotikabruk». Oppfattet
håndheving av loven, som avdekkingsrisiko og reaksjon, vil kunne påvirke om en
avkriminalisering gir utslag i økt bruk. Vi mener de foreslåtte lovendringene vil ha
konsekvenser som ikke er godt nok belyst, som politiets rolle, effekt på en rekke
tiltak rettet mot barn og unge, samt samfunnssikkerheten.

Actis har tre hovedbudskap:

– Kunnskapsgrunnlaget er for svakt på noen områder.
– Vi er bekymret for at færre vil avdekkes for narkotikabruk og at bruken kan øke.
– Vi ønsker en ansvarlig rusreform med en differensiert modell der vi gir mer
helsehjelp og øker innsatsen innen forebygging og tidlig intervensjon. Det vil
kreve økte ressurser og et kompetanseløft blant annet i kommunene.

Hele høringssvaret til ACTIS finner du her:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=acc46165-7d48-45e2-881e-3565211d50a9

IOGT er enig i at rusproblematikk i all hovedsak er en helse- og sosialpolitisk utfordring, og at
det er avgjørende at vi møter den enkelte bruker på en slik måte at det ikke bidrar til
marginalisering og sosial utstøting.

Vi mener at vi må skille mellom rusmiddelmisbrukere (rusavhengige) som trenger
behandling, unge som trenger forebygging, og voksne mennesker uten underliggende
problemer som selv må ta ansvar for å utføre en handling som et stort flertall fortsatt ønsker
skal være forbudt.

Vi støtter ikke utvalget sin flertallsinnstilling, fordi dette er en modell som avkriminaliserer
bruk og besittelse for alle grupper, den er sanksjonsløs, den omfatter alle narkotiske stoffer
og dessuten har den svært høye terskelverdier.

Våre hovedbekymringer er at:

– Foreldre og foresatte får dårligere muligheter til å ta aktivt del i oppfølgingen av sine
ungdommer

– Ungdommene selv mister gode begrunnelser til å si nei til videre bruk, og blir i større grad
overlatt til seg selv når de skal ta beslutningen om å ta imot hjelp eller ikke

– Politiets muligheter til å håndheve forbudet svekkes

– Intensjonen bak reformen, at de tyngste brukerne med minst ressurser skal møtes med
helsehjelp og ikke med strafferettslige metoder, mener vi både kan og bør skje innenfor
dagens lovverk. En bedre oppfølging av de yngre brukerne vil også kunne skjer innenfor
dagens lovverk.

Vi trenger en rusreform, men da for å styrke det som fungerer, identifisere de områdene der
det svikter og ikke minst få økte ressurser både på behandlings- og forebyggingssiden.

Hele høringssvaret til IOGT kan du lese her:

file:///C:/Users/janer/Downloads/IOGT%20H%C3%B8ringsuttalelse%20rusreformen%20endelig.pdf

Oppsummering av FMR sitt høringssvar:

– Mandatet gjelder forbedring av forholdene for de tyngste brukerne

– Forslaget medfører ingen merkbare endringer i tilbudet til de tunge
brukerne

– Rusreformutvalgets forslag fører til mer stoffbruk blant barn og unge

– Rusreformutvalget følger ikke opp regjeringens ønske om reaksjoner for
narkotikabruk

– Rusreformutvalget ser bort fra narkotikaens plass i gjengkriminaliteten
blant barn og unge

– Vi etterlyser en analyse av hva rusreformen vil bety for barn

– Rusreformutvalgets forslag er i strid med Norges internasjonale
forpliktelser

– Rusreformutvalget er selektive i sine valg av forskning og rapporter

– Politiet samarbeider allerede godt med kommunene og
spesialisthelsetjenesten

– Politiet vil bli fratatt en vesentlig del av sine arbeidsverktøy for å
forebygge og avdekke narkotikabruk

– Politiets forvaltningsoppgaver vil bli vanskeliggjort

– Skadefølgeprinsippet tilsier straffbarhet når familiens og samfunnets
interesser rammes

– Bruk av dopingmidler er straffbart – det bør også narkotikabruk være

– Rusreformutvalgets mengdegrenser innebærer en drastisk forhøyelse av
riksadvokatens tilsvarende grenser fra 2014, f.eks. fra 2 til 20 doser
heroin.

– Helsevesenet er ikke i stand til å ta mer ansvar enn det allerede gjør
innenfor sine nåværende rammer

– Rådgivningsnemnder kan være en god ide, dersom de kan skjære
igjennom byråkratiet og ventetidene når noen søker behandling

– Rusreformen er i ferd med å bli del av en ny og sterkere narkotikakultur

– Uten friske midler blir rusreformen bare et slag i lufta.

Hele høringssvaret til FMR kan du lese her:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=36b841b6-d0b9-4123-90e6-f23028d4653b

Juvente mener at rusreformen må ha målsetninger og tiltak som skal:

• forhindre nyrekruttering til rusmiljøer blant barn og unge,
• sikre tidlig intervensjon for de som trenger hjelp, samt
• bidra til at vi ikke får flere brukere, økt forbruk blant etablerte brukere eller yngre brukere av rusmidler.

Dette krever etter vårt syn en bredere tilnærming enn mandatet som er lagt til grunn
for utvalgets arbeid.

Barn og unge vil i høyeste grad påvirkes av rusreformutvalgets forslag, men deres synspunkter mangler fullstendig i utredningen. Dette er en alvorlig mangel ved rusreformutvalgets innstilling som bør
rettes før man går videre i prosessen.

Innstillingen legger til grunn at samfunnets stigmatisering av rusbrukere er uløselig
knyttet til muligheten for straff. Juvente mener at dette er en mangelfull forståelse, da
mye av utenforskapet knyttet til rusmiddelbruk handler om bruken i seg selv, og
effekten bruken har på brukeren selv og de rundt, uavhengig av om vedkommende
på noe tidspunkt straffes.

Begrepet avkriminalisering dekker et vidt spekter av ulike tilnærminger i ulike land,
med ulike effekter for ulike deler av populasjonen. Også EMCDDA har påpekt at
dette begrepet er uklart.

Juvente mener at det mandatet som finnes i dagens lovverk til å reagere mot
narkotikabruk har gitt mulighet for en relativt bredspektret tilnærming med alt fra
bekymringssamtaler og individuelle oppfølgingsplaner, ungdomskontrakter,
påtaleunnlatelse med vilkår, konfliktrådsbehandling osv. Dette er reaksjoner som
krever individuell tilpasning og oppfølging, og er uegnet for å overlate til et
kommunalt apparat uten tilstrekkelige ressurser, kombinert med at brukerne selv må
velge det de trenger.

Juvente mener at utfordringene knyttet terskelverdier problematiserer
avkriminalisering som generelt grep. Det er vanskelig å finne fram til terskelverdier
for ulike rusmidler som skal fungerer forutsigbart etter intensjonen, uten å ha
negative bieffekter. Utvalgets rause grenser viser at man primært har lagt til grunn
behovene for tunge rusavhengige, og primærmålsetningen om at politiet skal fratas
hjemmel til å gripe inn mot disse, men vurderer ikke dette opp mot andre hensyn.

Den påfølgende debatten etter utvalgets presentasjon har imidlertid skapt dyp
bekymring i flere av kompetansemiljøene med tilknytning til rusfeltet. Utredningen ble
av flere «våpendragere» presentert som et dokument som det nærmest var uetisk å
kritisere. Senere presentasjoner av utredningen har også gjentatt at de som påpeker
mangler ved dokumentet enten har misforstått, ikke har tilstrekkelig kunnskap eller
posisjon for å være legitim meningsbærer, eller rett og slett ønsker å straffe
mennesker for sin avhengighet.

Debatten etter fremleggelsen av utredningen, (hvor denne høringen inngår), bør forstås som en avgjørende del av prosessen for å sikre et godt grunnlag for norsk ruspolitikk. Innspill og kritikk er ikke trusler mot utvalgets arbeid, men en grunnleggende mekanisme som skal stressteste forslaget,
påpeke og utfylle mangler og gi et best mulig grunnlag for gode politiske veivalg.

Utvalgets innstilling er et bidrag inn i debatten, men må ikke gjøres til et uangripelig
grunnlagsdokument som alle avgjørelser skal bygges på. I måten innstillingen har
blitt presentert og forsvart på har det i svært liten grad vært åpnet for at utvalget kan
ha oversett noen perspektiver, effekter, målgrupper, mekanismer eller noe kunnskap
som kan være relevant på noen som helst måte for hvordan norsk ruspolitikk bør
utformes eller tilpasses.

Det er ikke dekning for en slik forståelse av innstillingen eller
utvalgets arbeid, uansett hvor grundig det er utført. Det er grunnleggende for den
videre prosessen at kritikk tas på alvor, og at kunnskap, målgruppekjennskap og
praktisk erfaring fra ulike aktører utnyttes både gjennom innledende høringer og
videre arbeid, for å sikre en best mulig utvikling.

Hele Juventes høringssvar finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=cd0e9354-8998-4866-8830-4df106558af9

Politiets Fellesforbund (PF) er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over 17000 medlemmer og organiserer de fleste polititjenestemenn- og kvinner, som svært ofte er førstelinjen i myndighetenes kontakt med ruspåvirkede mennesker hver eneste dag.

PF er positiv til intensjonen bak mandatet rusreformutvalget har fått fra regjeringen og støtter at de tyngste rusavhengige får et bedre tilbud om helsehjelp enn de har i dag. De velger å avgrense sitt høringssvar til å være rettet inn mot et forebyggende spor og fokus.

Forbudet mot bruk og besittelse av narkotika er et av de viktigste normdannende tiltakene for unge mulige førstegangsbrukere av narkotika, og denne samfunnsnormen bør ikke bli sekundær til ønsket om å hjelpe rusavhengige tilbake til et verdig liv. Det er behov for individuelt tilpassede konsekvenser og behandlingsmuligheter. Utvalgets innstilling har intet klart skille i tilnærmingen mot forskjellige miljøer og grupperinger innenfor rusproblematikken.

Utredningen har et sterkt søkelys på den stigmaen straff fører med seg, og at man som samfunn må unngå å ytterligere stigmatisere de svakeste gruppene i samfunnet. Derimot kan det oppfattes som mangelfullt å utelukkende se på stigmaen som oppstår i samfunnet ved straffeforfølgningen, og ikke den stigmaen som eksisterer ved å være en rusmisbruker i samfunnet.

I likhet med rusreformutvalgets mindretall er PF bekymret for at flere unge mulige brukere oppfatter avkriminaliseringen som en ren legalisering. Dette understøtter en falsk oppfatning om at narkotika ikke nødvendigvis er like farlig som først antatt, og vil kunne føre til flere unge førstegangsbrukere.
PF er redd anbefalingene til utredningens flertall vil føre til lavere prioritet på narkotikasaker internt i politiet. Portugals politi bekrefter at dette allerede er blitt tilfelle der, noe som igjen kan føre til at færre barn og unge blir avdekket på det kritisk tidlige stadiet.

Dette kan føre til at flere familier enn nå vil måtte akseptere lengre tid før de kan søke om hjelp for sine barn og unge som er i ferd med å utvikle et usunt forhold til narkotika.

Bruken av narkotika blant unge er ofte et symptom på noe større, og mer komplekse underliggende årsaker, og PF mener dermed at utredningens forslag om at politiet kun skal avdekke og henvise til en kommunal rådgivningsenhet blir en tidvis naiv tilnærming til problemet.

PF er bekymret for at barn og unge med begynnende rusavhengighet, og med et behov for hjelp og tett oppfølging, kan glippe på grunn av valgfriheten til å etterkomme politiets pålegg om oppmøte overfor enheten, så lenge unnlatelse av å møte ikke får noen konsekvenser.

Lovgivningen slik den er nå gir samfunnet og politiet et mandat til å aksjonere mot ungdommers og unge voksnes narkotikabruk. Det finnes individuelle oppfølgingsplaner, bekymringssamtaler, ungdoms- og ruskontrakter, påtaleunnlatelse med vilkår, konfiktrådsbehandling, osv som kan tilpasses den enkelte.

Rusreformen må ikke gjøre det vanskeligere eller mer komplisert å fortsette det gode samspillet mellom politi, barnevern, kommune, og andre aktører, som jobber for samfunnets interesser.

Hele PF sitt høringssvar kan du lese her:
http://www.regjeringen.no/…/horing—r…/id2683686/Download/…

SLT- nettverket i kommunene Klepp, Time, Hå, Hjelmeland, Strand, Randaberg og Eigersund fokuserer i sitt høringssvar på hvorfor cannabis ikke bør avkriminaliseres for de unge. Det er ungdom med cannabisbruk og -utfordringer de hovedsakelig jobber med selv om de nå også ser en utvikling med økt bruk av andre rusmidler og blandingsbruk.

SLT- koordinatorene som jobber rus- og kriminalitetsforebyggende i disse kommunene ser at noe av det viktigste for de unge er mer forpliktende oppfølging over tid, i tillegg til foreldreinvolvering. På dette feltet er også forskningen tydelig. Nøkkelen til suksess i endringsarbeid med barn og unge, ligger ofte hos foresatte. Det vil bli vanskeligere hvis rusreformutvalgets forslag går gjennom. Hvis ungdom kan velge vekk oppfølging/ hjelp/urinprøve/bevisstgjøringssamtaler etter at politiet har avdekket bruk av cannabis, så er deres erfaring at de fleste vil gjøre det.

Nettverket ønsker ikke å ufarliggjøre bruk av rusmidler ved å avkriminalisere og har tro på den måten de jobber i dag. Urinprøver dekkes i dag av kommunen, ungdommen får tett oppfølging og i løpet av oppfølgingstiden erfarer de at ungdom er ”glad” de ble ”tatt”. Ungdom ser at bruk av cannabis hadde sine negative konsekvenser, men først etter at de er blitt rusfrie. Dette vil ikke bli resultatet for mange om det blir frivillig å takke ja til oppfølging. Sårbare unge med komplekse utfordringer uten foreldre som støtter/har ressurser, vil muligens falle enda mer utenfor. Få kommuner (under 50 %) har oppsøkende virksomhet som kan fange opp og motivere disse ungdommene, slik utvalget foreslår.

Dagens lovgivning gir oss et mandat til å reagere på ungdommers rusbruk, og motivere de for bevisstgjøringssamtaler og oppfølging i form av ungdomskontrakter, påtaleunnlatelser med vilkår eller konfliktrådsbehandling. Politiregisterloven av 2014 har ført til at ungdom under 18 år kan få et plettfritt rulleblad hvis de gjør opp for seg ved å overholde vilkår som for eksempel bevisstgjøringssamtaler om rusbruk.

Nettverket er rause med ungdom, og lar dem feile. Målet er å hjelpe de å slutte med rusmidler, gi de mulighetene til å velge utdannelse og jobb, kjøre bil og reise utenlands. De har heller ikke erfaring med at politiet i Sør-Vest politidistrikt har fokus på straff når de i samarbeid med SLT i kommunen tilbyr påtaleunnlatelser med vilkår, eller frivillige rus/ungdomskontrakter. De forebyggende enhetene som jobber med de unge i samarbeid med kommunen (SLT) har fokus på støtte og hjelp.

Når brudd på forbudet mot bruk og besittelse av narkotika avdekkes av politiet, med innsats rettet mot de unge på vei inn i en problematisk utvikling, så må det medføre en reaksjon/oppfølging. Risikoen for straff er allmennpreventivt forebyggende. Forsvinner risikoen vil trolig bruk øke. Norge ligger i dag helt i bunnen av landene i Europa når det kommer til ungdom og bruk av rusmidler. Der vil vi fortsette å være!

Hele høringssvaret til SLT-nettverket finner du her:
https://www.regjeringen.no/…/horing—rusreform…/id2683686/…

Kjentmenn fra fire videregående skoler i Bergen sør (Nordahl Grieg, Slåtthaug, Stend og Sandsli) med til sammen 2500 elever årlig, har sendt inn en felles høringsuttalelse. Som kjentmenn på skolene har de et spesielt ansvar for å forebygge og hjelpe elever som står i fare for å utvikle et rusproblem.

Kjentmennene er enige i at rusavhengige må få bedre hjelp, men at avkriminalisering ikke er en forutsetning for å få hjelp og at avkriminalisering vil gjøre en sårbar gruppe som ungdom mer utsatt. Kriminalisering av besittelse og bruk har aldri vært til hinder for at «deres ungdommer» søker hjelp hos dem.

De har gode erfaringer der politiet har oppdaget at ungdom ruser seg på illegale stoffer og mener at de negative utsagnene rundt politiets arbeid med unge som tester grenser er et hån mot politiet generelt og politiets forebyggere spesielt.

De dedikerte forebyggerne har mål om å hjelpe de unge slik at de ikke utvikler et rusmisbruk som skader dem eller andre og hindrer dem i å få ut sitt potensial gjennom utdanning og mestring. Ungdom trenger grenser og det er det som gjør det trygt å være ungdom.

Bekymringssamtaler gjennomføres og flere uttrykker at det var bra å få en ”vekker” og at de i møte med politiet har fått mer kunnskap om rusmidlene som gjør det lettere å ta valgene videre. Samtalene får flere til å vurdere sitt valg om å teste rusmidler og de som allerede har fått et rusmisbruk som påvirker deres skolehverdag og liv kan få hjelp gjennom tettere samarbeid og tilrettelegging rundt ungdommen. Noen får hjelp i «tidlig ute» som er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak som alternativ til straff.

Terskelverdiene for hvilke mengder rusmidler som utvalgets flertall har foreslått at også ungdom straffritt kan bære på seg er helt uforståelig for de som ansatt på videregående skole.

Om ungdommer leser at det nå er «lov» å ha på seg 15 gram cannabis vil det for enkelte høres ut som at det er en «normal mengde» å ha på seg. Samtidig vil det skape umulige arbeidsforhold for de som skal forhindre kjøp, salg og bruk på skoleområdet.

Om 5 % av elevene på en skole med 500 elever har på seg 15 gram cannabis vil dette utgjøre 375 gram cannabis på skoleområdet.

Hele høringssvaret fra forebyggerne ved disse skolene kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/…/horing—rusreform…/id2683686/…

NNPF har i sitt høringssvar poengtert at rusreformutvalgets forslag vil gjøre innsatsen mot narkotikasalg og organisert kriminalitet vanskeligere. Utlendingsdirektoratet (UDI) sitt innspill til rusreformutvalgets utredning begrenser seg til virkningene for utvisningspraksis etter utlendingsloven.
UDI viser til utvalgets mindretall som i utredningen kommenterer at en utilsiktet konsekvens av utvalgets forslag er at den anbefalte modellen vil svekke samfunnets mulighet til effektiv retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet.

UDI mener forslaget vil ha konsekvenser for utvisningspraksis, da det vil medføre en liberalisering og påvirke formålet med utvisning i disse tilfellene. Deres erfaring er at utvisning er et viktig kriminalitetsforebyggende virkemiddel. Det at uttransport kan skje raskt er i tillegg prosessøkonomisk lønnsomt og bidrar til at politiet ikke behøver å bruke uforholdsmessig mye ressurser på sakene.
En stor del av UDIs utvisningsvedtak på grunn av ilagt straff dreier seg om besittelse og salg av mindre mengder narkotika. Deres erfaring er at utenlandske selgere som særlig opererer i områder kjent for narkotikaomsetning er profesjonelle og godt kjent med de til enhver tid gjeldende tersklene for straff og utvisning. De tilpasser seg raskt straffe- og sanksjonsnivået ved kun å være i besittelse av små brukerdoser av gangen og oppbevarer i stedet større depoter i nærheten som de henter frem ved nye salg.

Utfordringen med tilpasning til terskelverdiene er også påpekt og diskutert av utvalget. Avhengig av hvor terskelverdiene settes, påpeker utvalget at de som omsetter narkotika vil forsøke å tilpasse seg disse for å unndra seg straffeansvar og det bemerkes videre at terskelverdiene for hva som skal anses å være til eget bruk også får betydning for terskelen for bort- og utvisningsmulighetene.

Utvalget stiller spørsmål ved om UDIs retningslinjer kan endres til å omfatte straffri narkotika som bort- og utvisningsgrunn. I høringssvaret bemerker UDI dette ved at utvisning etter utlendingsloven bare kan skje etter en konkret vurdering for brudd på utlendingsloven eller etter straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff. UDI har ikke hjemmel til å endre retningslinjene slik at en utenlandsk borger kan utvises for et ulovlig forhold (med unntak etter utlendingsloven) når forholdet er straffritt.

I dag er det tilstrekkelig å oppdage narkotika i lommen på en som for eksempel ser ut til å selge på gatenivå (Oppbevaring). Med utvalgets forslag må politiet ikke bare finne narkotika, men bevise selve salgshandlingen hvis kvantum er under terskelverdiene. Det krever mye ressurser for en straffesak som gir lite endring i lokalsamfunnet på grunn av lave straffer. Bruken av forvaltningssporet er da avgjørende for effektiv forebygging.

Oslo politidistrikt lyktes for eksempel før politireformen med å redusere det omfattende narkotikasalget langs Akerselva og inn i bomiljøene på Grunerløkka. Man gjorde det lite attraktivt å organisert utnytte sårbare utlendinger til narkotikasalg. Hovedvirkemiddelet var effektivt samarbeid med forvaltningsapparatet kombinert med godt politisk arbeid for å sikre returavtaler og høye minstestraffer hvis man brøt et utvisningsvedtak.

Hele høringssvaret til UDI kan du lese her:
http://www.regjeringen.no/…/horing—r…/id2683686/Download/…

Nidaros biskop er svært skeptisk til at bruk og innehav av en begrenset mengde narkotika til eget bruk, avkriminaliseres for alle. I møte med ansatte og frivillige i førstelinjen blant ungdom, formidles en sterk skepsis til at høringsforslaget vil forsterke spredning og bruk av illegale rusmidler.
 
Utvalget presiserer ved flere anledninger at reformen ikke har til hensikt å legalisere bruk og besittelse av narkotika, men at konsekvensene skal være annerledes enn i dag – fra straff til hjelp. Nidaros biskop vil problematisere dette tvetydige budskapet. For noen parter kan denne endringen være tydelig, men den generelle oppfatningen i samfunnet kan raskt bli at siden det ikke er straffbart, er det heller ikke ulovlig.
 
Intensjonen om å endre reaksjonen fra straff til helsehjelp, ivaretar sårbare mennesker med ruslidelser. For å ivareta både ønske om verdighet og livskvalitet for mennesker med tunge ruslidelser, og samtidig ønske om å forebygge at flere mennesker blir rusavhengige, bør avkriminaliseringen og dens mulige konsekvenser for ulike grupper drøftes med særskilt fokus på unge.
 
Nidaros biskop ønsker en rusreform som på en klok og ansvarlig måte tar vare på og tilbyr hjelp til marginaliserte rusmisbrukere, men samtidig sørger for at et lavt bruk av illegale rusmidler blant unge ikke øker.

Her kan du lese hele høringssvaret fra Nidaros biskop:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=d9c897a4-02ba-4ea3-bee5-4e092093a8c3

Samferdselsdepartementet vil påpeke at et forslag om avkriminalisering trolig vil bli misforstått som en legalisering av narkotika.

Departementet har tidligere eksempler på at når tilgjengeligheten til ett rusmiddel økte, økte også bruken
blant ruspåvirkede førere:

– Forekomsten av flunitrazepam blant bilførere mistenkt for påvirket
kjøring i 2001-2002 økte samtidig som beslagene av medikamentet økte.

– De siste årene har vi sett tilsvarende økning av klonazepam (Rivotril), som nå har blitt populært på det illegale markedet. Vi er på bakgrunn av dette bekymret for konsekvensene, spesielt for bilførere som
av og til allerede kjører i ruspåvirket tilstand

Departementet vurderer flertallets forslag om terskelverdier som meget liberale og vanskelig for politiet å
kunne praktisere. Terskelverdiene er svært høye og vil f.eks. føre til at man i noen tilfeller
kan oppbevare og ruse seg over høyeste straffbarhetsgrense i vegtrafikkloven.

Vi viser til at håndtering av tilfeller der brukeren besitter flere rusmidler innenfor tillatte
terskelverdier, ikke synes problematisert. Bruk av flere stoffer samtidig representerer i seg
selv en risiko for brukeren og er vanlig ved ruspåvirket kjøring samt ved overdosedødsfall.

Høye terskelverdier som innebærer flere brukerdoser, vil trolig
gjøre det vanskelig for politiet å bekjempe videresalg på offentlig sted (skoler) etc.
I reformen foreslås det heller ingen administrative sanksjoner, i motsetning til andre land som
har innført avkriminalisering.

Politiet har i dag har flere forvaltningsoppgaver etter vegtrafikkloven knyttet til
edruelighetsvurderinger i bl.a. saker om førerkort. Politiets oppdagelsesmulighet er svært
viktig i denne sammenheng både for å forebygge kriminalitet og for å sikre trafikksikkerhet. Vi er redd for at politiets arbeid på dette området kan bli vanskeliggjort og nedprioritert ved
reformen.

I Norge er det liten sosial aksept for ruspåvirket kjøring og vi har et forholdsvis lavt forbruk av
narkotika i trafikken sett i forhold til andre europeiske land og USA. Allikevel vil vi minne om
at det er fortsatt en stor andel av dødsulykkene på vei som skyldes ruspåvirkning av alkohol
eller andre stoffer. Kjøring i ruspåvirket tilstand var en sannsynlig medvirkende faktor i 34 %
av dødsulykkene i 20182

Vi deler Statens vegvesens bekymring knyttet til forslaget om avkriminalisering.
Avkriminalisering kan få ringvirkninger til de generelle holdningene og normene knyttet til
rusmidler i samfunnet – noe som igjen kan få negative effekter i trafikken og gi flere drepte
og hardt skadde.

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=235c7507-6c63-43df-b947-c9e8d53f148d

Statens vegvesen svarer via Samferdselsdepartementet.

Det legges i Rusreformutvalgets innstilling ikke opp til å avkriminalisere kjøring i ruspåvirket
tilstand. Vegtrafikkloven § 22 Ruspåvirkning av motorvognfører foreslås uendret.

Statens vegvesen vil likevel uttrykke bekymring knyttet til det forslaget om avkriminalisering.
Avkriminalisering kan få ringvirkninger til de generelle holdningene og normene knyttet til
rusmidler – noe som igjen kan få negative effekter i trafikken og gi flere drepte og hardt
skadde.

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=670e2d1e-d555-43cd-8e84-d1bd13dbdd9f

Det er etter Barneombudets syn vanskelig å forene hensynene til to svært ulike
brukergrupper; tunge rusmisbrukere på den ene siden og ungdom som tester grenser med rus
på den andre.

Barneombudets bekymringer knytter seg i hovedsak til følgende sider ved forslaget:

– Det er en vesentlig svakhet ved utredningen at det konkluderer på bakgrunn av
mangelfull kunnskap om eventuelle konsekvenser de foreslåtte lovendringene vil ha
for narkotikabruk blant barn og unge, og hvordan de eventuelt skal følges opp.

– Slik regelverket er i dag, stilles det ikke tydelige nok krav til helsetjenestene og andre
relevante tjenester som skal sørge for forebyggende arbeid og behandling til barn og
unge med problematisk rusbruk. Dette må endres før innføring av en eventuell
reform, og det må settes av ressurser til å styrke dette arbeidet. Reformen må
innebære et reelt løft for forebyggende arbeid og rusbehandling rettet mot barn og
unge.

– Før innføring av en eventuell reform må det sikres at politiet vil prioritere arbeid med
å forebygge og avdekke rusbruk blant barn og unge.

Barneombudet er enig med utvalget i at en avkriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige
rusmidler til eget bruk kan ha flere positive konsekvenser, også for ungdom. Muligheten for
dialog med og hjelp til både ungdom og foreldre uten frykt for strafferettslige reaksjoner kan
ha store fordeler. Barneombudet mener likevel at mulige konsekvenser av forslagene ikke er
godt nok utredet med hensyn til barn og unge.

Hele svaret til Barneombudet:

https://www.regjeringen.no/contentassets/5311f19d847c49c5a1459deff72ac98a/barneombudet.pdf?uid=Barneombudet

Politiets kriminalitetsforebyggende forum (PKF) er en interesseorganisasjon med medlemmer fra politi, kommune og andre naturlige samarbeidspartnere som jobber med kriminalitetsforebygging. PKF har et særlig fokus på barn og unge og er naturlig nok opptatt av denne gruppa i sitt høringssvar.

PKF mener det blir svært risikofylt å gjennomføre en forsvarlig reform som innebærer avkriminalisering og støtter ikke rusreformutvalgets forslag. De mener at reformen slik den er foreslått vil kreve tunge og kostbare regelendringer med uvisse gevinster, og vil etter deres oppfatning være et sjansespill for våre fremtidige generasjoner.

PKF sine medlemmer møter mange unge som opplever at dagens lovverk mot narkotika er en viktig ytre motivasjon som hindrer dem i å teste ulike rusmidler. Denne viktige samfunnsbarrieren mot bruk av narkotika vil falle bort for både barn og voksne med utvalgets forslag om avkriminalisering. De møter allerede barn og unge som nå tror at narkotika har blitt lovlig og opplever også en bekymringsfull og mer liberalisert holdningsendring til bruk av narkotika blant flere barn og unge enn tidligere.

Alle barn trenger en trygg oppvekst med forutsigbare rammer. Det å gi barn og unge mulighet til å tilegne seg, oppbevare og bruke en viss mengde narkotika gjennom en rusreform som innebærer avkriminalisering også for denne sårbare gruppen, anser PKF som en samfunnsstyrt omsorgssvikt mot landets barn.

Oppsummert mener PKF:

– Avkriminalisering av bruk, erverv og besittelse av narkotika til eget bruk må ikke gjelde hele befolkningen. PKF støtter utvalgets mindretall (Swahn) i tolkningen av mandatet.
– Målgruppen for avkriminalisering må bare gjelde for personer over 18 år med et langvarig og alvorlig rusmisbruk.
– De foreslåtte grenseverdiene på besittelse av mengde narkotika må reduseres, og kun gjelde gruppen tunge rusavhengige.
– Denne bestemte målgruppen må pålegges oppmøteplikt til helsetjenesten med sanksjoner ved manglende oppmøte. Helsetilbudet til målgruppen med eks FAC team må styrkes.
– Politiet må ha mulighet til å benytte tvangsmidler for alle grupper, også i en differensiert modell.
– Det forebyggende fokuset må få større plass i reformen enn det som rusreformutvalget presenterer i sin rapport. Dagens sanksjoner for barn som gir både hjelp og straff må videreføres og videreutvikles.
– Samfunnsmessige og individuelle kostnader og eventuelle effekter ved avkriminalisering må utredes ytterligere.

Hele PKF sitt høringssvar kan du lese her:

http://www.pkforum.no/

Utfordringen som regjeringen og Stortinget nå står overfor, er å finne en løsning
som kan hjelpe de rusavhengige uten å «ofre» ungdommen. Finnes det en slik
kompromissløsning? Ja det gjør det, og løsningen er faktisk beskrevet på side 143 i
Rusreformutredningen.

Det vi kan gjøre i Norge, er det samme som man gjorde i Danmark i
Da la man inn en unntaksbestemmelse i det som tilsvarer den norske legemiddelloven §
31 om at påtalemyndigheten kan reagere med «advarsel» istedenfor straff overfor bruk av
narkotika «…dersom lovbryteren er en person med alvorlige rusproblemer der sosiale forhold
taler for å kun gi en advarsel, og bruken/besittelsen er et utslag av sterk avhengighet som
følge av lengre og vedvarende misbruk av narkotiske stoffer….»

Så enkelt kan det altså gjøres, men man må vurdere om slik «advarsel» skal være betinget,
ubetinget eller kan være begge deler, endringen må følges opp i Riksadvokatens
påtaleinstruks, og det må utarbeides kriterier for hva det vil si å ha alvorlige rusproblemer
(for eksempel inngå i et LAR-program). Dette er altså en «de facto» avkriminalisering av
narkotikabruk for rusavhengige mennesker, som er nettopp det helseministeren har bedt om.

Hele Røse sitt høringssvar kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/5311f19d847c49c5a1459deff72ac98a/bjorn-rose.pdf?uid=Bj%C3%B8rn_R%C3%B8se

Ullensaker kommune skriver i sitt høringssvar at kommunen i utgangspunktet kan være positiv til en rusreform med intensjon om å utvide fokus fra straffetiltak til og også inkludere helsetiltak. Kommunen synes imidlertid det er problematisk med en rusreform som har til hensikt å favne alle og som ikke skiller på alder eller omfang av rusbruken når det kommer til mengde narkotika som kan oppbevares til eget bruk eller reaksjonsmåte.

Om gruppa barn og unge skriver kommunen at utvalget bruker mye tid på å fremheve viktigheten av forebygging og tidlig hjelp, noe kommunen er helt enig i. Kommunen er imidlertid usikker på om tiltakene som foreslås i reformen vil ha ønsket effekt da ungdommen de møter sjelden har negative erfaringer med rus. Få tenker at de står i fare for å utvikle et rusproblem, nettopp fordi kommunen møter dem så tidlig i sin rusdebut. Kommunen er bekymret for at rusreformen vil forsterke ungdommers oppfatning av at narkotika verken er farlig eller kan medføre store problemer.

Denne tankegangen hos ungdom kan føre til økt bruk. Kommunen merker allerede en holdningsendring i ungdomsmiljøet til narkotika og økt bruk.

Kommunen skriver videre at utvalget viser til ønsket om å utsette rusdebuten for barn og unge og tar utgangspunkt i at det til vil være enklere for barn, unge og deres foresatte å ta kontakt dersom man ikke risikerer å bli straffet for å oppsøke hjelp. Kommunens erfaring er derimot at barn, unge og deres foresatte stort sett tar kontakt og ber om hjelp for sin rusbruk først etter å ha vært i befatning med politiet.

Utekontakten i Ullensaker jobber nå kun med frivillig oppfølging av ungdom og deres familier. Noen gjennomfører kun samtaler basert på HAP (kun ungdommen som følges opp) og CPU (samtaler med både ungdommen og foresatte) metodikk, mens andre også velger å skrive under på en kontrakt hvor urinprøver er en del av oppfølgingen. Alle variantene er helt frivillige, og eventuelle brudd på kontrakten medfører ingen strafferettslige konsekvenser. Likevel ser kommunen at terskelen for å ta kontakt og be om hjelp er svært høy. Så og si samtlige som har tatt kontakt for rusoppfølging tar kontakt først etter de har vært innom politiet. Med den nye reformen er kommunen bekymret for at politiet ikke lenger vil prioritere narkotikasaker og at færre ungdommer og foresatte vil kontakte kommunen for hjelp.

Hele høringssvaret til Ullensaker kommune kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=58c515b6-93a0-42bd-b5a4-1a0b1847ae41

Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF) mener at rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester. Vi er imot at det etableres et straffefritak for bruk av narkotika, og besittelse av narkotika. Dette må fortsatt gi en reaksjon men da som et behandlingsopplegg. I tillegg trengs det ytterligere målrettet innsats for å forhindre overdoser og overdosedødsfall. Rusavhengiges helse- og livssituasjon er en indikator på hvor godt velferdsstaten lykkes.

Forslaget til rusreform «Fra straff til hjelp» som ble lagt fram i desember 2019, kan bidra til bedre liv for rusavhengige med et hjelpebehov. Denne gruppa trenger behandling, ikke bøter. Men å anse all bruk av illegale rusmidler som utelukkende et helseproblem, er en uheldig forenkling. Bruk av narkotika gir også en rekke sosiale konsekvenser i form av dårligere jobb- og skoleprestasjoner, og økt bruk i befolkningen vil også styrke kriminelle miljøer. En stor andel av dem som bruker narkotika har ikke behov for helsehjelp. Dess høyere narkotikabruken er i samfunnet, dess større blir de negative konsekvensene. Derfor er det et mål å holde narkotikabruken i samfunnet lav, for å hindre at flere får problemer. Da er det viktig å sørge for redusert etterspørsel etter narkotika.

Det er stor variasjon i hvilken modell land som har avkriminalisert narkotika har valgt, og hvilke administrative reaksjoner som er tilgjengelige. Erfaringene er også sammensatte. Noen steder har slik lovendring hatt liten betydning for bruk, andre steder har debutalderen for bruk gått ned og bruken økt. Men ingen av landene har en modell som kan sammenlignes med den som er foreslått i Norge.

Norge har i europeisk målestokk lav narkotikabruk blant ungdom. AEF ønsker at det skal fortsette sånn, og er derfor opptatt av at narkotika fortsatt skal være forbudt. Forbudet har en forebyggende funksjon, og gir et tydelig signal om at narkotikabruk er og skadelig for helse og samfunn. Skal forbudet ha den forebyggende effekten, må lovbrudd møtes med en reaksjon.
Ungdom som er i starten av en ruskarriere må få en større grad av oppfølging enn det utvalget legger opp til. Ressursene må settes inn særlig der ungdommen ikke har et støttende sosialt nettverk eller familie som kan hjelpe til i veien ut av rusbruken. Unge over 18 og voksne må møtes med tilbud om helsehjelp når det er behov for det. Forslaget som er fremmet, innebærer at en 18-åring som ikke ønsker å møte kommunens rådgivningstjeneste om narkotikabruken sin, i praksis ikke møter noen reaksjon utover at narkotikaen blir beslaglagt av politiet.

Politiet må fortsatt kunne visitere ved mistanke og resultatet må nedtegnes. Beslaglagt narkotika forutsettes innsendt til Kripos for destruksjon i samme utstrekning som i dag.

Helsepersonell må fortsatt ha plikt til å foreta undersøkelser av personer med blodprøver etter begjæring fra politiet.

AEF ønsker økt satsing på helserettede reaksjoner i form av helsehjelp, oppfølgingssamtaler og pålagte helse- og sosialfaglige oppfølgingsprogrammer. Dette bør inngå i rusreformen. Dersom det ikke er behov for behandling eller oppfølgingsløpet som tilbys, ikke tas imot eller følges opp, må lovbruddet møtes med annen reaksjon. Dette kan være et inntektsbasert allmennpreventivt gebyr, slik vi har i veitrafikken. AEF ønsker en rusreform som gir mer helsehjelp og økt innsats for å hindre økte helseproblemer på grunn av rusmiddelbruk. Personer med en rusavhengighet må få hjelp til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Unge som er på vei ut i en uheldig løpebane må få hjelp til å få livet inn i rett spor og barn og unge må skjermes mot narkotika.

Arendal bystyre stiller seg bak en del av tankegodset som ligger i rusreformutvalgets innstilling i NOU 2019:26, men har følgende kommentarer:

Skal reformen lykkes må det merarbeid og de kostnadsøkninger som forslagene medfører for både spesialist- og kommunehelsetjenesten bli gitt en tilstrekkelig finansiering. Erfaring fra flere større reformer, herunder samhandlingsreformen, er at gjennomføring av reformene krever mer kompetanse og kapasitet enn antatt. Både ut ifra ønsket om en vellykket rusreform og ut ifra hensynet til kommunenes økonomi er det derfor nødvendig at reformen tilfører kommunene nødvendig økonomiske ressurser.

Arendal bystyre er likevel kritisk til avkriminalisering i det omfanget NOU 2019:26 legger opp til. Vi mener derfor at følgende bør legges til grunn i det videre arbeidet:

– Bruk av narkotika avkriminaliseres ikke, men alternativ til straff som helsehjelp, behandling, ungdomskontrakt o.l. skal alltid tilbys som alternativ.

– Dagens brede forebyggende arbeidet må styrkes. Hjelpeapparatet, inklusiv politiet, må gis større muligheter til å samarbeide. Det trengs generelt mer ressurser til å jobbe målrettet, forebyggende og tverrfaglig.

– Det må bevilges atskillig mer midler til behandling og rehabilitering av narkotika-avhengige. Det må legges til rette for flere og utvidede muligheter til LAR.

– Kompetansen, særlig i skolen om narkotiske stoffer og andre rusmidler, må styrkes. Det må ikke formidles skremselspropaganda, men faktabasert kunnskap som motvekt mot myter og romantisering av narkotikabruk.

Det er for Aukra kommune uklart kva følger dei føreslegne endringane vil ha for kommunen og for dei personar det gjeld. Intensjonen med reforma er rett til helsehjelp, men vil barn få helsehjelp viss det einaste kravet er plikt til oppmøte? Er det naivt å tenke at dei vil oppretthalde møteplikta? Er vi sikker på at vi når dei like godt som i dag? Utvalet må i større grad gjere greie for korleis ein følger opp barn under 18 år utan politiet si involvering i arbeidet. Det er også interessant å vite kva utvalet har tenkt for dei barna som tar rusmiddel for å dempe psykiske smerter. Det er vanskeleg å sjå at avkriminalisering vil hjelpe barn som ikkje forstår konsekvensane av rusbruk og «sjølvmedisinering». Rusreform-utvalet viser til ulike prosjekt, program, tilbod og tiltak for ungdom med rusproblem i dei store kommunane i landet (NOU 2019:26, s. 220), men kva med dei mindre kommunane som ikkje har dette omfanget av tilbod? Skal kommunen opprette slike program i tillegg? Elles ber vi om at utvalet i større grad omtalar dei administrative og økonomiske konsekvensar innstillinga vil få for kommunane. Endring av oppgåver må fullfinansierast av staten.

Hele høringssvaret finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=932491b0-0b2e-43e3-8ea4-acf545d66f16

Ved avkriminalisering og gjennom god og riktig kunnskap, ser ikke utvalget at narkotikabruken i befolkningen vil øke på et generelt grunnlag.

ATL stiller seg kritisk til dette; uten faglig belegg utover en bekymring for hva det motsatte kan bety for trafikksikkerheten i landet. Ved å avkriminalisere problematikken vil også kanskje terskelen for bruk bli lavere, noe som fører til flere brukere, som igjen kan føre til at flere kjører i ruspåvirket tilstand. Flere kan komme til å bruke f.eks cannabis. Dette stoffet lagres i kroppen over tid, og jo mer du røyker desto mer blir lagret. Kognitive funksjoner, motorisk ferdighet, konsentrasjon og hukommelse påvirkes svært negativt ved bruk av dette stoffet.

For trafikkopplæring vil elever eller andre førere som er påvirket av rus kunne utgjøre et særlig stort skadepotensial, for både seg selv, eventuelt lærer og andre som ferdes i trafikken.

ATL,s bekymring bygger primært på trafikksikkerhetsmessige hensyn, men også praktiske hensyn. Allerede i dag er bransjen utfordret av potensialet for rusede elever. Trafikklæreren anses som fører av motorvognen ved øvingskjøring, men er på lik linje med eleven ansvarlig for dennes edruelighet og skikkethet til å føre motorvogn. Det er en utfordring for bransjen å avdekke rusede elever, så en potensiell økning i antall forekomster ser vi på med stor bekymring.

Hele høringssvaret finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=e16054e7-65c6-44b4-9917-dd52c8019028

Bamble kommune stiller seg kritisk til deler av utvalgets anbefalinger.

Selv om narkotikabruk ikke lenger rammes av straffeloven, men at reaksjonene er i stedet sivilrettslige, foreligger det ikke forslag om å ilegge overtredelsesgebyr. Det betyr at hverken politiet eller kommunen har særlige virkemidler annet enn å forsøke ved tilbud og eventuelt overtalelse å få personen til å ta imot hjelp.

Bamble kommune ser med stor bekymring på de foreslåtte rusdosene, særlig overfor ungdom som
prøver for første gang eller bruker det sjelden. Når myndighetene nå foreslår at rusdoser av denne
størrelsen i praksis ikke belegges med reaksjoner, blir det vanskelig å argumentere for hvor skadelig
dette er for kropp og hjerner i utvikling.

Vi ser en holdningsendring hos ungdom der særlig cannabis sees på som helt ufarlig og med så stor lovlig rusdose vil det bare forsterke denne holdningen. Ungdom som begynner å ruse seg vil ikke identifisere seg med å ha et rusproblem og vil dermed lettere undra seg hjelp, råd og oppfølging. Med de virkemidler som er foreslått, er vi bekymret for at ungdom kan utvikle et rusavhengighetsproblem før de innser at de har behov for hjelp.

Her er hele høringssvaret:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=f6ecb32a-dfa5-4f24-8116-2d729759a774

Vi ønsker å komme med merknader til rusreformutvalgets innstilling med fokus på forebyggende arbeid for barn og ungdom.

Vi er ledere i skolehelsetjenesten i Bergen Sør, det byområdet i Bergen kommune som har flest skoleelever, ca. 13370 til sammen i grunnskole og videregående skole.

Fra ungdoms- og videregående skoler i dette byområdet er det gitt høringsuttalelser fra kjentmenn og fra helsesykepleiere, og vi slutter oss til deres bekymringer knyttet til utvalgets forslag til ny rusreform.

De siste årene har vi sett en alvorlig utvikling i negativ retning, der ungdommen som lar seg påvirke til å teste ut ulike typer rusmidler blir stadig yngre (1). Vi ser eksempler på dette helt ned på 6. trinn i vårt byområde.

Vi mener rusreformutvalgets foreslåtte kvantumsgrenser for straffefri besittelse til eget bruk også er med å skape et bilde for barn og ungdom om at narkotika ikke er farlig. I tillegg vil de høye kvantumgrensene, som utgjør et svært høyt antall brukerdoser, kunne legge til rette for salg og videreformidling.

Vi er bekymret for skolemiljøer med store mengder rusmidler i sirkulasjon, og med lett tilgang for sårbar ungdom (2). Vi er også bekymret for en fremtid der det legges til rette for at barn kan utnyttes i organisert kriminalitet.

Rapporten Ungdata 2019 (3) dokumenterer en forsterkning av noen av utviklingstrekkene en har sett antydninger til de siste årene – med økt ungdomskriminalitet, cannabisbruk og vold, økt forekomst av psykiske plager, mindre framtidsoptimisme og mer skjermtid. Samtidig viser rapporten at stadig færre ungdommer trives på skolen, og at det er et økende antall ungdommer som oppfatter skolen som kjedelig. Det rapporteres også at færre bruker mye tid på lekser (3). Økt cannabisbruk er en faktor som kan virke negativt forsterkende på alle de nevnte områder, og en utvikling med økt tilgang på cannabis i omløp i samfunnet vil derfor være svært negativt.

Noen ungdommer er lite motiverte, og hjelp mot narkotikabruk kun som et alternativ til straff og anmerkning på rullebladet sitt. Dersom avkriminalisering blir vedtatt, vil en kunne oppleve at denne gruppen ungdom i enda mindre grad tar imot hjelp. For mange av ungdommene vil det være avgjørende at de er pliktige til å samarbeide og til å motta hjelp for å komme ut av et mønster med begynnende rusbruk.

Ungdom som prøver ut rusens effekt er dessverre ofte lite mottakelige for hjelp, da de foreløpig ikke aner hvilken konsekvens deres utprøving av rusmidler kan komme til å få for dem (7). Lenge før de selv forstår dette, kan de være fanget inn i et nett med nye venner, skolefrafall, søvnvansker og høyt konfliktnivå med sine nærmeste; konsekvenser som er vanskelige å vende (5, 8, 9). Barn og unge som ikke er myndige og dermed har krav på beskyttelse, bør ikke få eksperimentere med narkotika uten lovhjemlet rett og plikt til å motta hjelpetiltak (10).

Hele høringssvaret finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=89660d7a-9dc6-4ef3-8a4d-43f0a9c7e2c6

Bodø kommune støtter ikke utvalgets forslag til rusreform, med tilhørende forslag til lovendringer. Å fjerne muligheten straffesanksjoner vil ha stor risiko for å forstås som en avkriminalisering av narkotikabruk, uten at det i tilstrekkelig grad er dokumentert at bruken av illegale rusmidler vil reduseres. Dersom en avkriminalisering medfører økt bruk av illegale rusmidler vil det kunne få store konsekvenser for folkehelsen og innbyggernes individuelle helse og sosiale forhold.

Bodø kommune vil framheve behovet for å fremdeles ha et sanksjonsregime mot rekreasjonsbrukere, unge rusmisbrukere, nye rusmisbrukere uavhengig av alder, samt for aktører innenfor distribusjon, innførsel og produksjon av narkotika.

For de tyngste rusmisbrukerne – som over år har hatt et omfattende rusmisbruk som har ledet til en forringet livskvalitet – er vi enige i at straff som sanksjon for selve bruken ikke har hatt den tiltenkte effekt. Bodø kommune slutter seg her til utvalgets mindretall i spørsmålet om terskelverdier for lovlig besittelse av narkotika til egen bruk. En evt. avkriminalisering må innskrenkes til rusavhengige personer, og det må utarbeides spesifikke kriterier for hva som skal defineres som rusavhengig.

Bodø kommune anerkjenner at kommunene allerede i dag har et ansvar for å forebygge skadelig bruk av rusmidler, og for å tilby relevante tjenester for rusavhengige. Det er vanskelig å anslå om etablering av kommunal rådgivende enhet likevel vil utløse økt aktivitet på området. Det forutsettes at reformen følges opp med bevilgninger som setter kommunene i stand til å etablere og drifte de rådgivende enhetene på en god måte, og styrke arbeidet med virksomme strategier for å fange opp og forebygge skadelig bruk av rusmidler.

Kommunen ser utfordringar med reaksjonsmodellen overfor dei brukarane som ikkje ønskjer å møte til rettleiing. Dei mest utsette vil vere dei som har ein risikofylt rusmiddelbruk og står i fare for å utvikle alvorlege rusmiddelproblem. Dette særleg med tanke på ungdomar som ikkje opplever rusbruket som problematisk. Vi er redde for at desse ikkje vil late seg motivere til, og takke ja til hjelpetilbodet.

Vidare stiller vi oss skeptiske til avkriminaliering av bruk og besittelse av narkotika til eige bruk. Den mest sårbare gruppa vil vere ungdom i utprøvingsfasen. Grensene for narkotikabruk som vert føreslege i NOU 2019-26 ser vi som altfor høge. Å starte i det “små» veit vi dessverre fører til auka forbruk og fare for rusavhengighet.

Vi ser med uro på kva konsekvensar ei avkriminalisering av narkotikabruk kan gje for den einskilde og samfunnet som heilskap. I Bremanger kommune har vi eit godt samarbeid med politiet. Vi ynskjer at kommune og politi heller vidareutviklar eit systematisk og kvalitativt godt samarbeid framfor at narkotikabruk vert avkriminalisert og oppfølging skal skje ved frivillig kommunalt hjelpetilbod. Vi ynskjer ikkje at grupper skal bli stigmatiserte, og der finnast nok andre metodar enn dagens straff. Vi ser likevel at ein form for sanksjon og deltaking frå politiet i slike saker er viktig for ikkje å rekruttere til rusavhengighet.

Under dette kjem også samarbeid mellom politi og barnevern. I dag vert saker som vedkjem narkotikabruk, der det er barn involverte, meldt frå politi til barnevern. Ved ei avkriminalisering kan viktig intervensjon frå barnevern i bekymringsfulle saker utebli.

Til slutt vil vi påpeike at dersom kommunen skal kunne yte hjelpa slik det framgår av NOU 2019-26 må vi auke kompetanse og ressursar. 

Hele høringssvaret ligger her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=a9edef48-67a8-4f27-86e7-a5e6e3c896ef

Det er forskjell på om du er i starten av en aktiv ruskarriere eller om du har stått i langvarig bruk. Vår erfaring er at nettopp de som er i utprøvingsfasen er den vanskeligste gruppen å motivere til dialog og forslaget til utvalget vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gjennomføre motivasjonsarbeid rettet mot gruppen.

Det er en svakhet ved utredningen at det konkluderes uten at det foreligger en vurdering av eventuelle konsekvenser lovendringene vil kunne få for narkotikabruk blant unge. Det er heller ikke diskutert hvordan de eventuelle konsekvensene skal løses. Slik vi ser det er det vanskelig å kombinere en løsning som både skal passe til mennesker med tung rusavhengighet og mennesker som er i en utprøving- og grensetestingsfase i livet. Det er også en svakhet at unge i liten grad har fått komme med innspill. De er nærmest til å kunne si noe, og da spesielt om det rusforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge – hva står de i – hva virker, hva trenger de mer av.

Utvalget legger opp til at store deler av rusoppfølgingen skal flyttes fra justissektoren til det kommunale hjelpeapparatet. Skal dette lykkes er det maktpåliggende at rammebetingelsene avklares før reformen gjennomføres. Ellers er risikoen høy for at ressursknapphet kan føre til at rusoppfølgingen ute i kommune ikke blir god nok.

Det vises flere steder i utredningen til at barnevernet skal bidra i oppfølging av unge med rusvansker. I utgangspunktet er det positivt, men barnevernet er per i dag ikke rustet til å håndtere nok en gruppe. Bortsett fra å kunne tvangsplassere i institusjon har ikke barnevernet andre tiltak enn det som allerede er i bruk i kommunen.

Politiets rolle må i større grad tydeliggjøres. Slik forslaget ligger i dag vil deres arbeid være tilnærmet avsluttet når de har henvist til en rådgivningsenhet i kommunen og det kan medføre en risiko for mindre fokus på avdekking av bruk og besittelse av narkotika. Brønnøy kommune har en godt utbygd rus- og psykisk helsetjeneste og barneverntjeneste i dag, men har ikke ressurser til å påta seg en oppgave som i dag i stor grad gjennomføres av politiet. Brønnøy kommune mener utvalget heller burde lagt opp til et mer formalisert samarbeid mellom kommune og politi rundt rusproblematikken. Frivilligheten i reaksjonene er også en faktor til bekymring og ender vi opp med at ingen gjør noe overfor de rusavhengige?

Brønnøy kommune er deltakende i ruskontrakt-prosjektet initiert av konfliktrådet i Trøndelag og mener at muligheten for å forebygge rusatferd og avhengighet for ungdom ikke vil kunne benyttes om foreslåtte modell blir vedtatt. Det bør derfor gjennomføres en større konsekvensutredning og påfølgende ny høring før reformen endelig kan vedtas.

Hele høringssvaret finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=fa915acd-722a-4f2d-a283-ff65902e38c4

 Vi må unngå at www.narkotika.normaliseres, spesielt blant unge og nye brukere

DNT – Edru Livsstil er glad for, og støtter overflyttingen av ansvaret for å følge opp narkotikabruk fra jussektoren til helsetjenester. Vi ser positivt på at regjeringen er tydelig på at forbud mot narkotika skal ligge fast, og at personer som tas for bruk og besittelse skal møtes med helserettede reaksjoner og oppfølging.

Vi hadde håpet at rusreformen ville kunne bidra til både økt verdighet og til økt livskvalitet for personer med tung rusproblematikk. Denne gruppen mennesker har ofte en vanskelig livssituasjon og blir av mange stigmatisert og sett ned på. Straffefrihet for bruk og besittelse og tilbud om samtale med et kommunalt råd er imidlertid av begrenset betydning for denne gruppa. Tunge rusbrukere er allerede i kontakt med kommunen, og ofte behandlingsapparat, og stigmaet de møter er vel så mye knyttet til det å ha “falt ut av samfunnet” og synlige kroppslige tegn på rusbruken.

Dessverre finansieres ofte rusbruken ved salg av narkotika, og det er dette som i all hovedsak fører til straff for denne gruppa, og det er forventet.

Derfor er vi bekymret og uenige i utvalgets forslag til politiets rolle i reformen. Vi mener at å opprettholde politiets avdekkingsfunksjon er viktig av flere årsaker. Avdekkingsrisiko og reaksjoner på et lovbrudd bidrar til å opprettholde lovbruddets forebyggende effekt. Den allmennpreventive effekten av et lovbrudd henger ikke bare sammen med hvor streng reaksjonen er, men også hvor sannsynlig det er at man blir tatt. Derfor mener vi at dagens lovverk gir samfunnet mulighet til å tidlig komme inn hos ungdom som eksperimenterer med narkotika eller har et begynnende problematisk bruksmønster.

Vi frykter også at dersom forslaget går gjennom, så vil blant annet bekymringssamtaler bli svekket, et av politiets nåværende forebyggende tiltak. I dag er politiet den instansen som sender flest bekymringsmeldinger til barnevernet. Når politiet ikke lenger vil ha adgang til ransaking, rustesting og gjennomføring av avhør, er det uklart hvordan forslaget vil kunne påvirke politiets mulighet til å gi informasjon til foreldre og barnevern om omfanget av en mindreårigs bruk av narkotika og hvilke rusmidler det er snakk om. Dette er et felt hvor vi ønsker å uttrykke sterk bekymring.

I 2013 ble bruk og besittelse av dopingmidler kriminalisert (Prop.107L (2012 – 13)) og gitt en strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks måneder. I forslaget til lovvedtak var det bl.a. uttrykt ønsker om begrenset bruk. Helsedepartementet vektla til lovforslaget at «bruk av dopingmidler er med på å finansiere organisert kriminalitet, og bruk av doping for noen blir veien inn i organisert kriminalitet.» Videre mener departementet at «skadene som følge av dopingbruk rammer den enkelte bruker, dens pårørende og samfunnet for øvrig.» Det er et tankekors at et samlet norsk storting, men unntak av Venstre, så det hensiktsmessig å kriminalisere doping for syv år siden, fordi situasjonen uten strafferamme gjorde det vanskelig både å begrense etterspørselen, men ikke minst for å sette politiet i stand til å jobbe effektivt og godt for å begrense tilførselen. 

Ved rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering fjernes automatisk noen av politiets virkemidler og arbeidsverktøy, noe som etter vårt syn vil kunne gjøre det lettere for organiserte kriminelle å innføre og distribuere narkotika.

Vi mener at utvalgets konklusjon underkommuniserer usikkerheten knyttet til forskningen. En ting er at en lovendring isolert sett antakeligvis har begrenset effekt. Viktigere er det hvordan lovendringen forstås og praktiseres: Når bruk og besittelse er forbudt, men ikke gir reelle konsekvenser, vil dette være vanskelig å håndheve og kommunisere ut til samfunnet. 

Hele høringssvaret finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=ec944a2f-63a1-4c87-b271-6ce4b3267918

Dovre kommune deler rusreformens intensjon om at rusavhengige skal møtes med helsehjelp
fremfor straff. Samtidig må det være et tydelig mål å hindre nyrekruttering og forebygge
rusavhengighet, særlig blant barn og ungdom.

Erfaringene fra Portugal er nyttige i arbeidet med å tilrettelegge for en ruspolitikk som møter
mennesker med rusproblemer på en varm og god måte. Det er imidlertid verdt å merke seg at
rusreformutvalget anbefaler en mer liberal modell enn det som er innført i Portugal. En slik
liberalisering vil kunne åpne for økt rekrutering og endrede holdninger til narkotikabruk i deler
av samfunnet.

Det støttes derfor ikke å innføre rusreformutvalgets foreslåtte modell som innebærer full
avkriminalisering av narkotikabruk. Man bør holde fast ved at rusavhengige skal få helsehjelp
fremfor straff, og at rusbrukere i hovedsak møtes med alternative reaksjonsformer, men at en
straffehjemmel fortsatt er hensiktsmessig for å forebygge skadelig rusmiddelbruk blant ungdom.

Dovre kommune frykter at Rusreformutvalgets foreslåtte modell vil senke terskelen for
rekreasjonsbruk av narkotika blant unge som ikke er rusavhengige. Ettersom det ikke følger
sanksjoner ved manglende oppmøte i rådgivningsenheten, og personen kan velge å forlate møtet
uten å gå med på videre tiltak, sitter samfunnet igjen med få virkemidler for å forebygge
rusavhengighet hos personer som ennå ikke er rusavhengige.

Politiet spiller en viktig rolle i å forebygge rusmiddelbruk, som kan vanskeliggjøres hvis bruk,
besittelse og kjøp av narkotika ikke lenger skal følges opp av justissektoren. Politidirektoratets
representant i rusreformutvalget påpeker at narkotikaselgere trolig vil tilpasse seg
narkotikamengdene som det ikke skal være straffbart å besitte eller kjøpe, slik at det blir
vanskeligere å etterforske og straffeforfølge salg og innførsel.

Avkriminalisering er ikke nødvendig for å forhindre at bruk og besittelse av små mengder
narkotika straffes med bøter eller fengsel. Dagens regime gir adgang til å bruke alternativer
reaksjonsformer mot narkotikalovbrudd.

Eksempler er:
 Påtaleunnlatelse med ruskontrakt: Man slipper påtale dersom man signerer kontrakt om å
holde seg rusfri, går med på rutinemessig rustesting og eventuelt andre vilkår.
 Narkotikaprogram med domstolskontroll: Som et alternativ til ubetinget fengsel kan den
domfelte forplikte seg til å gå gjennom et program som omfatter rusbehandling,
utdanning, opplæring, arbeidsveiledning, fysisk helse, psykisk helse,
kriminalitetsforebygging, økonomi og så videre.

Et kjennetegn ved begge disse reaksjonsformene er at tradisjonelle straffereaksjoner kan tas i
bruk dersom vilkårene ikke oppfylles. Det bør legges til rette for å øke bruken av slike
alternative reaksjonsformer ved narkotikalovbrudd.

Her kan du lese hele høringssvaret:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=7eca6c5e-2f91-4bdb-90d7-525f004827c6

Eidsvoll kommune støtter tidligere innspill til utvalgets arbeid hvor det har vært uttrykt bekymring for at
avkriminalisering sender signal til barn og unge om at narkotika ikke er skadelig. Eidsvoll kommune mener det er stor risiko for at dette vil skje.

Vi er bekymret for at en avkriminalisering vil redusere motivasjonen for å unngå narkotika eller øke motivasjon for eksperimentering. Utvalgets mening om at en oppmøteplikt til helsepersonell vil kunne erstatte dagens konsekvenser og motvirke den nevnte signaleffekten støttes ikke. En samtale hos en helsearbeider, uten konsekvenser for om oppmøte finner sted, vil etter vårt syn ikke være nok.
Ved en avkriminalisering er det liten tvil om at det vil være større risiko for at flere ungdommer prøver ulike rusmidler.

Eidsvoll kommune ser med bekymring på utvalgets forslag til mengder som skal
karakteriseres som til eget bruk.

Slik forslaget foreligger nå, vil en konsekvens kunne være at brudd på narkotikaforbudet som karakteriseres som eget bruk ikke dukker opp i forbindelse med utstedelse av politiattest. Utvalget har gått inn for at denne lovendringen skal gis tilbakevirkende kraft.

Eidsvoll kommune har svært mange stillinger i helse og oppvekst der det er knyttet krav til fremleggelse av politiattest, se f.eks. opplæringsloven § 10-9 som gjelder tilsetting av personell i skole. Realiteten av utvalgets forslag er som nevnt at noen grupper som tidligere fikk brudd på narkotikalovgivning registrert på politiattesten ikke lenger vil få dette, blant annet som følge av en foreslått økning av terskelen for hva som skal karakteriseres som besittelse etter straffeloven § 231 (tidligere § 162 første ledd).

Konsekvensen av dette er at tilsettingsmyndigheten ikke lenger vil kunne ta disse forholdene, som tidligere fremkom av politiattest, med i betraktning i vurderingen av om vedkommende er egnet eller ikke. Et eksempel på dette er utstedelse av politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4. Dersom det fremkommer opplysninger om tidligere narkotikabruk på politiattest for personell som skal yte helse- og omsorgstjenester, kan dette ha stor betydning for vurdering av ærlighet og redelighet knyttet til håndtering av legemidler, noe helsepersonell gjør i sitt daglige arbeid. Det er høy risiko knyttet til at helsepersonell som bruker eller har brukt ulovlige rusmidler har ansvar for legemidler.

Her kan du lese hele høringssvaret:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=a7ead80b-af14-4bd1-b2c4-af1d8f1d439d

FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk er skeptisk til noen av rusreforutvalgets konklusjoner. Vi mener at denne reformen skulle være for tunge narkomane på gateplan. Vi er enig at man ikke skal bøtelegge rusavhengige for bruk og besittelse for så at de skal sone bøtene i fengsel. Vi mener derimot at mengden av illegale stoffer som tilates som bruk og besittelse er satt alt for høyt.

Når det gjelder unge mennesker i faresonen vil FFHR at man fortsetter det gode arbeidet med ruskontrakter noe vi ser er mulig selv om man går fra straff til hjelp.

Vi reagerer på forslaget til rusreformutvalget som sier at man kan ha på seg det vi oppfatter som alt for store mengder med ulike stoffer uten at man får en straffereaksjon uansett alder. Vi ønsker langt mindre straff og langt mere hjelp.

Styret i Foreldrenettverket 13+ er svært bekymret for Rusreformutvalgets forslag til ny rusrefom, som vi mener går altfor langt, og er altfor svakt når det gjelder forebygging.

Utvalget foreslår at kjøp, bruk og besittelse av alle typer narkotika i gitte doser til eget bruk avkriminaliseres, og skjærer således alle over en kam, uansett om det er snakk om tunge rusbrukere, rekreasjonsbrukere, eller eksperimenterende barn og ungdom.

Vi tror de som har store utfordringer med rusavhengighet har lite utbytte av forbud og straff, og mener at de først og fremst bør tilbys hjelp, behandling og verdighet. Imidlertid ønsker vi virkelig ikke at våre barn og unge skal kunne kjøpe, bære og bruke til dels store mengder narkotika, uten at det får andre konsekvenser enn rådgivende samtaler og tilbud om frivillig hjelp. Her bør det være mulig å få til en differensiering, og i reformen skille mellom de ulike brukergruppene.

Det er vår oppfatning at forbud og straff virker preventivt, og at lovregulering påvirker vår atferd. Idag har vi i Norge en lav ungdomsbruk av narkotika, noe som vel tyder på at vi må ha gjort mye riktig. Vi frykter nå at forslaget om avkriminalisering vil føre til økt bruk blant unge mennesker.

Mange av våre medlemmer har vært i kontakt med oss, og uttrykt stor bekymring for hva rusreformen vil komme til å bety for deres barn og ungdommer, og flere forteller at de unge tror at avkriminalisering er det samme som å legalisere.

En undersøkelse utført av Sentio for Actis i 2019 viser at mange unge vil prøve narkotika dersom det ikke medfører straff. *

Forslaget til ny rusreform ser ut til å frata de unge gode grunner til å holde seg unna narkotika, og hva skal vi argumentere med overfor barna våre når vi ikke har lovverket bak oss.

Politiet vil også fratas viktige virkemidler for å kunne forebygge og avdekke rusbruk.

En annen konsekvens av rusreformforslaget er at foresatte vil miste innsynsrett i ungdommenes rusbruk etter fylte 16 år, noe som etter vår mening er fullstendig ubegripelig og rystende, og vil gjøre det svært vanskelig for for foresatte å følge opp sine barn.

I ungdomstiden, når hjernen er under utvikling, og skadepotensialet ved narkotikabruk er størst, er ungdom mer utsatt for å utvikle misbruk eller avhengighet. *

Unge rusbrukere innser ofte ikke at de har et rusproblem, at de trenger behandling, og vil neppe ta imot tilbud om frivillig hjelp.

Rusreformutvalgets forslag om grenseverdier for oppbevaring er etter vår oppfatning også fullstendig urimelig; vi snakker rett og slett om en gavepakke for de som selger, og for nyrekruttering.

Den foreslåtte reformen vil i praksis si at vi mister muligheter til å hindre negativ utvikling hos mange unge, og at det i realiteten ikke skal reageres med noen form for sanksjoner, mener vi er langt på vei det samme som å legalisere.

Vi tror at behandling kan hjelpe tunge rusbrukere, men kan ikke samtidig la det bli fritt fram for eksperimenterende ungdom, – våre barn.

Hele høringssvaret kan du lese her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/?uid=967a393c-f2be-4d3e-b288-9537e4279044

At rusavhengige trenger helsehjelp og ikke straff er alle enige om. Stortinget har gitt støtte til at
ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres
fra justissektoren til helsetjenesten. Det er mange ulike måter å gjøre dette på, og mandatet fra
utvalget er bredt. Stortinget har ikke tatt stilling til en konkret modell eller støttet en utvikling der det
er få eller ingen reaksjoner for brudd på forbudet mot narkotika.

Ungdom i Norge er blant dem som bruker minst narkotika i Europa. Det viser at mye i vår politikk
fungerer. Politikken legger vekt på å forebygge, ikke å straffe. Den gir samtidig et tydelig signal til
unge. Dette må vi ta vare på, for å unngå at unge får fremtiden ødelagt.

Forslaget til rusreformutvalget går lenger enn hva en har gjort i andre europeiske land. Selv om bruk
og besittelse av narkotika fortsatt skal være forbudt er det i praksis ikke foreslått noen konsekvenser
for dem som ikke vil ta i mot hjelp frivillig. Alle, også ungdommer, kan besitte store brukerdoser med
narkotika uten at det får andre reelle konsekvenser enn at stoffet blir tatt fra dem hvis det blir
oppdaget. Vi er redd forslaget vil føre til at flere unge vil bruke narkotika.

Hovedproblemene med forslaget til rusreform er at vi mister gode virkemidler som holder unge
mennesker unna narkotika:

‐ Ungdom mister gode grunner til å si nei til narkotika
‐ Foreldre mister en viktig støtte fra storsamfunnet
‐ Politiet mister virkemidler for å avdekke rusbruk

Rusreformutvalget har i sin rapport foreslått avkriminalisering av svært høye terskelverdier for doser
av ulike narkotiske stoffer.

Dette innebærer at man kan besitte alle disse rusdosene samtidig, uten at man vil straffes for det
dersom man blir tatt av politiet. For “ikke‐tilvendte” brukere, som mange av de unge som
eksperimenterer med narkotika er, vil det foreslåtte antall doser være nok til ett års forbruk. Dette er
vi svært kritiske til.

I dag får ungdom som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika god oppfølging som gjør
at mange slutter med narkotika. I det nye forslaget blir det i stor grad opp til ungdommene selv om
de ønsker å motta noe hjelp.

Ungdommen kan ikke overlates til seg selv. Det er et ansvar hele storsamfunnet må ta. Derfor sier vi
nei til forslaget til rusreform, og ønsker å styrke dagens oppfølging for å hjelpe ungdommer ut av
rusbruk.

Hele høringssvaret kan du lese her:

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=6e39c4f8-d772-4e3d-9d23-9d28c6511ef2

Kripos – den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet tar i sitt høringssvar opp blant annet hvilke utilsiktede virkninger avkriminalisering kan få for organisert kriminalitet, ruspåvirkning hos gjerningspersoner i drapssaker og utvalgets forslag til straffrie terskelverdier.

Erfaringer fra en rekke internasjonale etterforskninger har ifølge Kripos vist at internasjonale organiserte kriminelle miljøer opplever Norge som et krevende land å rette sin narkotikavirksomhet mot.


Årsakene er flere, men særlig forhold som norsk politi sin vilje til å forfølge bakmenn internasjonalt, risiko ved grensepassering og ikke minst strenge straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser fremstår som vesentlige faktorer. Faktorene forhindrer ikke organiserte kriminelle i å drive narkotikavirksomhet i Norge, men dette har innvirkning på prisnivået i det norske markedet.


Hvis vi forutsetter at myndighetene fortsatt vil bekjempe produksjon og import av narkotika på minst samme nivå som i dag vil en avkriminalisering av kjøp til eget bruk forventelig øke etterspørselen. Dette vil etter alminnelige markedsmekanismer øke prisnivået. Kripos frykter derfor at avkriminalisering kan gjøre at Norge blir et mer attraktivt marked for organiserte kriminelle.


Kripos påpeker også paradokset ved at det fra samfunnet side ønskes en effektiv bekjempelse og forebygging av alvorlig kriminalitet knyttet til gjenger og kriminelle nettverk, samtidig som utredningen foreslår å avkriminalisere det viktigste inntektsgrunnlaget til de samme gjenger og kriminelle nettverk.


Av Kripos sin drapsstatistikk framgår det for perioden 2009-2019 at 51 % av gjerningspersonene var påvirket av rusmidler. I 2019 var hele 75 % ruspåvirket. For perioden 2009-2019 var 32 % påvirket av annet enn alkohol (narkotika, medikamenter, blandingsrus). I 2019 var denne andelen oppe i 47 %. At det åpnes for straffri bruk av selv de aller sterkeste narkotiske stoffene gir etter Kripos sitt syn grunn til bekymring hva gjelder utilsiktede konsekvenser innenfor noe av den aller mest alvorlige kriminaliteten.


I sin omtale av utvalgets forslag til terskelverdier så kan ikke Kripos se at det fremkommer hvorvidt de ulike terskelverdiene kan akkumuleres, eller om et “innehav” kun kan dreie seg om en enkelt stofftype. Dette er etter Kripos sin vurdering en klar mangel ved utredningen.


Er det slik at man straffritt kan inneha 5 gram av både kokain, heroin og amfetamin, samt 15 gram hasj osv.? Eller er det slik at hvis man innehar 5 gram kokain så kan man ikke inneha noe av de andre typene narkotika i tillegg? Hvis det siste skal straffes, hva er da den straffbare handlingen? De 5 grammene kokain, eller de øvrige stoffene? Og hvordan gjør man det overfor blandingsmisbrukere, som f.eks. påtreffes med 1,5 gram heroin, 2 gram amfetamin, 1 gram kokain og 3 gram hasj? Er dette straffbart eller straffritt?


Blandingsmisbruk er utbredt og muligheten for å besitte flere typer narkotika vil ifølge Kripos gjøre det vanskeligere å vurdere hvorvidt en beholdning er ment for videre distribusjon/omsetning eller til eget bruk.


Kripos påpeker også at det ved siden av tradisjonelle cannabisprodukter som hasjisj og marihuana også finnes en rekke raffinerte cannabisprodukter som beslaglegges på markedet med til dels svært høy styrkegrad.


Produkter som shatter, isjhasj og cannabisolje (f.eks i e-sigaretter) kan inneholde svært høye THC- verdier, (opp imot 90- 95 % er rapportert).


Med konsentrerte produkter og spesielle inntaksmåter kan dermed betydelig høyere antall rusdoser oppnås fra 15 gram cannabisholdig materiale (som er det kvantumet utvalgets flertall har foreslått at man straffritt kan inneha).


Her kan du lese hele Kripos sitt høringssvar:


https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/02-horinger-og-svar/rusreformen/kripos—horingssvar-nou-2019_26.pdf