Velkommen til nnpf

Norsk Narkotikapolitiforening er en idéell organisasjon som drives på frivillig basis og har ca. 3600 medlemmer fra Politiet, Tollvesenet, Påtalemyndigheten, Kriminalomsorgen, Forsvaret og andre naturlige samarbeidspartnere. Vi tilbyr faglig påfyll for våre medlemmer innen tema som narkotika, forebygging, etterretning og bekjempelse av organisert kriminalitet.

Foreningen har flere lokallag der hovedaktiviteten er det forebyggende prosjektet Bry Deg- si nei til narkotika.

aktuelle saker

BryDeg - si nei til narkotika

Norsk narkotikapolitiforenings rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt. Hovedmålet med ”Bry deg” er å bidra til at flere får et godt liv gjennom at færre begynner med narkotika.

Les mer her

Nettbutikken

I vår nettbutikk finner du flotte klær og profileringartikler som viser at du har tatt et standpunkt mot narkotika og doping

Les mer

Kurs og seminar

Behovet for kunnskap om narkotika og mulighet for å avdekke hva en person er påvirket av blir stadig mer relevant. Vi tilbyr kurs i narkotikakunnskap til næringslivet, offentlige etater og privatpersoner.

Les mer

Motgift

Motgift er vårt fagblad som gis ut fire ganger i året til våre medlemmer. Enkelte artikler deles også på nett.

Les mer

NNPF er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har ca 3500 medlemmer. Kriteriene for å kunne bli medlem finner du i NNPFs vedtekter.

Bli NNPF-medlem

Bli NNPF-medlem

NNPF er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har ca 3500 medlemmer fra Politiet, Tollvesenet, Påtalemyndigheten, Kriminalomsorgen, Forsvaret og andre naturlige samarbeidspartnere.

Bli medlem i NNPF
Bli medlem i NNPF
Flyttemelding til NNPF

Flyttemelding til NNPF

Her kan du melde flytting til NNPF slik at du bl.a. fortsatt vil motta Informasjonsmagasinet “Motgift” i posten.

Endre medlemskap
Endre medlemskap
Stipend fra NNPF

Stipend fra NNPF

NNPF tildeler ulike typer utdanningsstipend til medlemmene våre. Hvert år deles det ut tre stipend ifm Utdanningskonferansen. I tillegg kan man søke spesielt om støtte til egen kompetanseutvikling.

Mer om stipend
Mer om stipend

Nyheter

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons

HØRINGSSVAR RUSREFORM FHI

Vi vil i tiden fremover dele høringssvar vi mener utfyller vårt eget. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sitt høringssvar at rusreformutvalgets forslag om ikke å straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk av illegale rusmidler vil ha en positiv effekt for denne gruppen.

De understreker likevel at disse utgjør en liten andel av dem som bruker illegale rusmidler i Norge. Med det estimerte antallet høyfrekvente brukere av cannabis og antallet personer i Norge som prøver illegale rusmidler eller har en mer lavfrekvent bruk, så vil ifølge FHI en generell avkriminalisering av alle ulovlige stoffer ha effekt også for et stort antall rekreasjonsbrukere.

I høringssvaret til FHI så fremgår det i inntatt tabell som viser rusdoser for ikke- tilvendte brukere at en bruker i sum kan ha doser som vil være under «terskelen» (straffritt) for 10 forskjellige stoffer og som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år. De viser til et eksempel med cannabis, hvor tung bruk vil kunne være røyking av størrelsesorden 100 mg THC per døgn. Terskelverdien på 15 g cannabis (straffrihet) vil inneholde 4350 mg THC basert på gjennomsnittsinnholdet av THC i norske hasjbeslag i 2019. Dette vil ifølge FHI sine beregninger være tilstrekkelig til kontinuerlig tung hasjbruk i halvannen måned.

FHI påpeker også i sitt høringssvar under forholdet mellom straff og hjelp at det ikke finnes studier som har undersøkt om personer i Norge lar være å kontakte tiltaksapparatet i frykt for straff slik det antydes i både utvalgets rapport og i mandatet som lå til grunn for deres arbeid. De viser tvert i mot til det motsatte fra en undersøkelse noen år tilbake i tid hvor den største utfordringen var mangel på koordinasjon mellom de ulike instansene, noe som ifølge FHI ikke vil løses slik reformen er foreslått av utvalget.

I høringssvaret sår FHI tvil om utvalgets antakelse om at det ”ikke finnes empirisk belegg for at avkriminalisering av bruk eller besittelse til eget bruk nødvendigvis vil føre til nevneverdig økning i bruken av narkotika”. Dette begrunnes med at studiene utvalget har basert seg på har en del metodiske svakheter og fordi overføringsverdien fra internasjonale studier kan være relativt lav. Ett av mange punkter FHI viser til er at de fleste land som har avkriminalisert alle rusmidler har innført ulike administrative sanksjoner i motsetning til den modellen utvalget har foreslått og at slike sanksjoner kan innvirke på bruken av rusmidler.

FHI mener at utvalgets forutsetning om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet. De mener at en ikke kan utelukke at narkotikabruken i befolkningen vil øke som følge av reformen, slik utformingen er foreslått av utvalget. De understreker imidlertid at en eventuell økning ikke nødvendigvis betyr at en ikke skal gjennomføre en reform, men at myndighetene bør ta høyde for at økt bruk kan følge og være forberedt på å sette inn nødvendige tiltak.

Her kan du lese hele høringssvaret til FHI:

www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedl...

Her kan du lese NNPF sitt høringssvar:

nnpf.no/wp-content/uploads/2020/04/NOU-Fra-straff-til-hjelp-H%C3%B8ringssvar-fra-Norsk-Narkotikap...

På onsdag vil vi se på hva Statsadvokatembetene i Norge har sagt i sin høring.
... Se merSe mindre

HØRINGSSVAR RUSREFORM FHI 

Vi vil i tiden fremover dele høringssvar vi mener utfyller vårt eget. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sitt høringssvar at rusreformutvalgets forslag om ikke å straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk av illegale rusmidler vil ha en positiv effekt for denne gruppen. 

De understreker likevel at disse utgjør en liten andel av dem som bruker illegale rusmidler i Norge. Med det estimerte antallet høyfrekvente brukere av cannabis og antallet personer i Norge som prøver illegale rusmidler eller har en mer lavfrekvent bruk, så vil ifølge FHI en generell avkriminalisering av alle ulovlige stoffer ha effekt også for et stort antall rekreasjonsbrukere.  

I høringssvaret til FHI så fremgår det i inntatt tabell som viser rusdoser for ikke- tilvendte brukere at en bruker i sum kan ha doser som vil være under «terskelen» (straffritt) for 10 forskjellige stoffer og som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år. De viser til et eksempel med cannabis, hvor tung bruk vil kunne være røyking av størrelsesorden 100 mg THC per døgn. Terskelverdien på 15 g cannabis (straffrihet) vil inneholde 4350 mg THC basert på gjennomsnittsinnholdet av THC i norske hasjbeslag i 2019. Dette vil ifølge FHI sine beregninger være tilstrekkelig til kontinuerlig tung hasjbruk i halvannen måned.

FHI påpeker også i sitt høringssvar under forholdet mellom straff og hjelp at det ikke finnes studier som har undersøkt om personer i Norge lar være å kontakte tiltaksapparatet i frykt for straff slik det antydes i både utvalgets rapport og i mandatet som lå til grunn for deres arbeid. De viser tvert i mot til det motsatte fra en undersøkelse noen år tilbake i tid hvor den største utfordringen var mangel på koordinasjon mellom de ulike instansene, noe som ifølge FHI ikke vil løses slik reformen er foreslått av utvalget.  

I høringssvaret sår FHI tvil om utvalgets antakelse om at det ”ikke finnes empirisk belegg for at avkriminalisering av bruk eller besittelse til eget bruk nødvendigvis vil føre til nevneverdig økning i bruken av narkotika”. Dette begrunnes med at studiene utvalget har basert seg på har en del metodiske svakheter og fordi overføringsverdien fra internasjonale studier kan være relativt lav. Ett av mange punkter FHI viser til er at de fleste land som har avkriminalisert alle rusmidler har innført ulike administrative sanksjoner i motsetning til den modellen utvalget har foreslått og at slike sanksjoner kan innvirke på bruken av rusmidler. 

FHI mener at utvalgets forutsetning om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet. De mener at en ikke kan utelukke at narkotikabruken i befolkningen vil øke som følge av reformen, slik utformingen er foreslått av utvalget. De understreker imidlertid at en eventuell økning ikke nødvendigvis betyr at en ikke skal gjennomføre en reform, men at myndighetene bør ta høyde for at økt bruk kan følge og være forberedt på å sette inn nødvendige tiltak.

Her kan du lese hele høringssvaret til FHI: 

http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---rusreform-fra-straff-til-hjelp/id2683686/Download/?vedleggId=71554642-8167-4464-b7d2-2bcad2ada214

Her kan du lese NNPF sitt høringssvar:

https://nnpf.no/wp-content/uploads/2020/04/NOU-Fra-straff-til-hjelp-H%C3%B8ringssvar-fra-Norsk-Narkotikapolitiforening-NNPF-1.pdf

På onsdag vil vi se på hva Statsadvokatembetene i Norge har sagt i sin høring.

Comment on Facebook

Det stemmer ikke, som dere påstår, at FHI argumenterer mot påstanden om at ”ikke finnes empirisk belegg for at avkriminalisering av bruk eller besittelse til eget bruk nødvendigvis vil føre til nevneverdig økning i bruken av narkotika”. All den tid helheten av forskningen på feltet ikke finner en slik klar sammenheng mellom avkriminalisering og økt bruk, så står denne påstanden seg. FHI påstår snarere i sitt høringssvar at utvalget konkluderer med at avkriminalisering ikke vil føre til økt bruk, og argumenterer for at kunnskapsgrunnlaget ikke støtter denne sterkere påstanden. Her baserer FHI seg imidlertid på en feilaktig gjengivelse av utvalgets argumentasjon. Dette er svært alvorlig, særlig ettersom det er blitt påpekt flere ganger før FHI sendte inn sitt høringssvar. www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K37wve/vil-bruken-av-narkotika-oeke-som-foelge-av-rusreforme... www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/GGmajJ/straff-for-rusbruk-mangler-en-solid-begrunnelse-johan... Utvalget har imidlertid basert seg på en antagelse om at bevisbyrden ligger på dem som ønsker å straffe. All den tid den foreliggende forskningen gir grunn til å tvile på den forebyggende effekten av straff, så mener utvalget at straffen ikke har tilstrekkelig belegg for å være rettferdiggjort. At disse studiene har metodiske svakheter og at det er usikkerhet knyttet til overføringsverdien, er ikke et selvstendig grunnlag for å fortsette å straffe. Så er det selvsagt ikke noe i veien for å satse mer på evidensbasert forebyggingsarbeid (noe vi aldri har drevet med i dette landet) ved en avkriminalisering. Forhåpentligvis blir det større rom for dette etter vi slutter å kaste bort ressurser på forebyggingsstrategier som ikke ser ut til å ha fungert særlig bra. Her kan det være verdt å merke seg at Jørgen Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen ved FHI i en kronikk i Aftenposten skriver: "Vi sier ikke at kriminalisering er en god forebyggingsstrategi, men det er en forebyggingsstrategi" I motsetning til NNPF ønsker jeg gode forebyggingsstrategier.

Illustrasjonsfoto stemmer lite med virkeligheten 🤦🤷

HØRINGSSVAR RUSREFORMEN FRA NNPF

NNPF støtter intensjonen bak rusreformen om at de som er rusavhengige trenger helsehjelp, ikke straff. NNPF støtter imidlertid ikke en avkriminalisering slik den er skissert av rusreformutvalget i deres rapport.

Utvalget foreslår nemlig full avkriminalisering for bruk og besittelse eller kjøp til eget bruk av alle typer narkotika for alle aldersgrupper i hele befolkningen. Selv om bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt er det i praksis ikke foreslått noen konsekvenser for dem som ikke vil ta i mot hjelp frivillig.

En avkriminalisering som skissert av rusreformutvalget vil vanskeliggjøre politiets forebyggende innsats og utvalget kan i sin rapport ikke utelukke at bruken av narkotika vil øke i befolkningen.

Utvalgets forslag innebærer at politiet ikke nødvendigvis vil kunne besvare spørsmål fra foreldre som hva barnet har brukt, hvor lenge det har brukt, hvordan det er anskaffet og av hvem, hvilken måte det er finansiert på, hvorvidt barnet selv selger narkotika og om det har kontakt med tunge kriminelle miljø.

Dette er spørsmål som vi tror de fleste foreldre ønsker hjelp av politiet til å få svar på og som gir viktig informasjon til barnevernet. Slik informasjon er også viktig hvis dem som er tatt jobber i utsatte yrker eller er gravide for eksempel.

Tanken om å forebygge at flere blir rusavhengige har til nå fått alt for liten plass i debatten rundt denne reformen. Dette reformarbeidet startet med en tverrpolitisk enighet om å hjelpe de rusavhengige, men utvalgets rapport går mye lenger enn dette og behandler alle mennesker likt uavhengig av alder og livssituasjon.

Les vårt høringssvar med flere eksempler på hvilke konsekvenser utvalgets forslag vil få i praksis:

nnpf.no/wp-content/uploads/2020/04/NOU-Fra-straff-til-hjelp-H%C3%B8ringssvar-fra-Norsk-Narkotikap...

NNPF vil fremover dele høringssvar også fra andre etater og virksomheter som mener at utvalget går for langt i sine forslag.
... Se merSe mindre

HØRINGSSVAR RUSREFORMEN FRA NNPF

NNPF støtter intensjonen bak rusreformen om at de som er rusavhengige trenger helsehjelp, ikke straff. NNPF støtter imidlertid ikke en avkriminalisering slik den er skissert av rusreformutvalget i deres rapport. 

Utvalget foreslår nemlig full avkriminalisering for bruk og besittelse eller kjøp til eget bruk av alle typer narkotika for alle aldersgrupper i hele befolkningen. Selv om bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt er det i praksis ikke foreslått noen konsekvenser for dem som ikke vil ta i mot hjelp frivillig.

En avkriminalisering som skissert av rusreformutvalget vil vanskeliggjøre politiets forebyggende innsats og utvalget kan i sin rapport ikke utelukke at bruken av narkotika vil øke i befolkningen. 

Utvalgets forslag innebærer at politiet ikke nødvendigvis vil kunne besvare spørsmål fra foreldre som hva barnet har brukt, hvor lenge det har brukt, hvordan det er anskaffet og av hvem, hvilken måte det er finansiert på, hvorvidt barnet selv selger narkotika og om det har kontakt med tunge kriminelle miljø. 

Dette er spørsmål som vi tror de fleste foreldre ønsker hjelp av politiet til å få svar på og som gir viktig informasjon til barnevernet. Slik informasjon er også viktig hvis dem som er tatt jobber i utsatte yrker eller er gravide for eksempel.

Tanken om å forebygge at flere blir rusavhengige har til nå fått alt for liten plass i debatten rundt denne reformen. Dette reformarbeidet startet med en tverrpolitisk enighet om å hjelpe de rusavhengige, men utvalgets rapport går mye lenger enn dette og behandler alle mennesker likt uavhengig av alder og livssituasjon. 

Les vårt høringssvar med flere eksempler på hvilke konsekvenser utvalgets forslag vil få i praksis:

https://nnpf.no/wp-content/uploads/2020/04/NOU-Fra-straff-til-hjelp-H%C3%B8ringssvar-fra-Norsk-Narkotikapolitiforening-NNPF-1.pdf

NNPF vil fremover dele høringssvar også fra andre etater og virksomheter som mener at utvalget går for langt i sine forslag.

Comment on Facebook

Norsk faktaresistent politiforening må bli det nye navnet deres etter avkriminaliseringen. Straffe de som ikke vil motta hjelp? Hva med de som ikke trenger hjelp? Det går da fint å ta en joint for de aller fleste uten konsekvenser. Ja med mindre dere lager konsekvenser selvfølgelig 😊

Alle ønsker at det gis hjelp, men avkriminalisering gir feil signal. Avkriminalisering fører til økt press på de unge til å prøve, og blir en oppmuntring til de kreftene som ønsker å ufarliggjøre og bagatellisere bruk av narkotika.

Her snakker vi retorisk akrobatikk på olympisk nivå. Imponerende smørje dere kommer med

Hva er narkotika?

Det her er tull, politiet har da ikke kompetanse til å vurdere hvem som har rusproblemer og ikke. Det må vurderes av kyndige fagfolk. Har jobber flere år i barnevernet og det er ingen av institusjonene jeg har jobbet ved som har kontaktet politiet ved beslag. Barnevernet har mulighet til å utføre ransakelse ved mistanke om rusbruk. Bøter og rulleblad skremmer sjeldent de unge som barnevernet har ansvar for.

Hei, 300 døde av overdose hvert år og også i verdenstoppen hva som gjelder amfetaminbruk. La politiet gjøre jobben sin, eller vil dere at narkomaner overlever fordi de plutselig tørr å ringe etter ambulanse? Politiet bør ha alle husnøkler, de vil da bare hjelpe. De er utdannet til det.

Veldig mye av problemene startet med legemiddelassistert (metadon,subutex) behandling av narkomane. Veldig mange institusjoner ble lagt ned for at staten skulle spare penger. Resultatet ble at den rusavhengige ikke fikk hjelp når motivasjonen var til stede.

I høringssvaret deres konstruerer dere også et eksempel der en gruppe personer sitter i en park, hvorav noen røyker cannabis og noen drikker sprit. Dere hevder da at de som røyker cannabis vil få pålegg om oppmøte som ikke får reelle konsekvenser om de ikke møter opp, mens de som drikker sprit blir bøtelagt. Realiteten er imidlertid at en gruppe personer kan drikke alkohol på Birkelunden, rett foran politiet, uten at politiet griper inn på noen måte - de fratar heller ikke drikkevarene og heller dem ut. Om forbudet mot drikking på offentlig sted ble håndhevet slik dere legger til grunn i høringssvaret, ville forbudet raskt mistet enhver legitimitet og blitt fjernet.

Etter Rusreformutvalgets forslag skal foreldre bli innkalt sammen med barnet til møte med rådgivningsenheten, som skal ha mottatt informasjon fra politiet om hvilket rusmiddelet barnet er påtruffet med. Det virker rett og rimelig at det er faktiske sosialarbeidere, og ikke politiet som skal ta seg av den sosialfaglige oppfølgingen med foreldrene. Det vil også være en fordel at politiet ikke tar på seg mandatet til å utlevere barnet overfor foreldrene, slik dere tydeligvis mener man bør gjøre; det er ikke en måte å bygge opp en tillitsrelasjon på. Det dreier også fokuset bort fra eventuelle underliggende problemer som kan ha forårsaket rusmiddelbruken over på (i det store og det hele irrelevante) detaljer knyttet til selve rusmiddelbruken. Igjen et bevis på at det ikke er politiet som bør påta seg oppgaven å leke sosialarbeidere.

Hva blir det neste, Norsk Gynekologiskpolitiforening? Dere eiger ikke skam! Utdatert og farlig propaganda.

Hvordan forventer dere at dere skal bli tatt seriøse når dere blåser løgner mot det norske folket? ikke første gang! Alle har Internett og alle oppegående mennesker vet at det dere skriver i høringssvaret er helt på jordet nå i 2020. Det holder ikke med at dere/-politiet tror eller kollegane deres i andre land sier, dårlig arbeid utført av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)👎🏽

I det samme høringssvaret klarer dere også å konstruere et eksempel der dere legger opp til at en person faktisk er en selger, samtidig som dere påstår at dere ikke har skjellig grunn til å mistenke salgshensikt, og dermed ikke kan foreta videre ransaking. Dette er så tendensiøst, uredelig og virkelighetsfjernt at det er vanskelig å tro at dere faktisk mener det dere påstår i høringssvaret. Det virker snarere som om dere svartmaler og konstruerer skrekkeksempler fordi dere har andre motiverer for å holde rusmiddelbruk straffbart.

View more comments


Vi har lokallag over hele landet

NNPF har en rekke lokallag over hele landet. Disse lokallagene holder bl.a. kurs og foredrag på skoler og arbeidsplasser i tilleg til å fungere som et møtepunkt for foreninges lokale medlemmer.

Velg ditt lokallag

NNPF lokallag

Vi har lokallag over hele landet

NNPF har en rekke lokallag over hele landet som gir faglig påfyll til sine medlemmer og drifter vårt frivillige prosjekt: Bry deg - si nei til narkotika.

Velg ditt lokallag

Kontaktperson:

Tel:

Epost:

Clarion Hotel & Congress Trondheim // 16. – 18. oktober 2020

Utdanningskonferansen

NNPF driver faglig utdanning av våre medlemmer innen tema som narkotika, forebygging, etterretning og bekjempelse av organisert kriminalitet.

Den viktigste læringsarenaen er den årlige utdanningskonferansen.

NNPF Konferansen

NNPFs utdanningskonferanse er en arena for formidling av fagkunnskap og kompetanseoverføring innen alt som rører seg innenfor fagfeltet narkotika, forebygging  og organisert  kriminalitet. I tillegg er konferansen et sted for gode møter mellom fagfolk, beslutningstakere og kollegaer.

Tilbake til toppen