Folkemøter til folket

Skrevet av May-Ellen Myrland

De siste årene har NNPF arrangert flere folkemøter rundt omkring i landet for å øke bevisstheten i befolkningen rundt rusbruk, særlig blant unge. Folkemøtene har blitt arrangert i tråd med NNPFs forebyggende prosjekt Bry Deg – si nei til narkotika, som søker å opplyse og informere særlig foreldre og rollemodeller slik at de kan hjelpe unge til et liv uten rus. Tre av de største møtene vi har hatt de siste månedene er ett i Agder, og to i Rogaland. Denne artikkelen er i stor grad et referat fra folkemøtet på Bryne, 20. november 2019.

Det var fullsatt sal i storstua på Bryne. Det satt foreldre, politikere fra ulike partier, journalister og to stortingsrepresentanter fra høyre: Sveinung Stensland fra helsekomiteen og Margret Hagerup representant for Rogaland. Arrangørene var leder av Time høyre, Heidi Netland Berge og lokal ildsjel i NNPF, Oddgeir Høyekvam, i samarbeid med foreningen No Limitation.

Til overskriften «Barnet ditt ruser seg» fikk vi servert sterke, informerende og klare ord fra foredragsholderne Jan Erik Bresil og Øystein Samsonsen fra NNPF.

Myter og fakta i legaliseringsdebatten

Styreleder i NNPF, Jan Erik Bresil holdt foredrag om hva legalisering betyr, samt noen myter og fakta rundt dette tema.

Rusrefomen

Innledningsvis sa Jan Erik noen ord om rusreformen og avkriminalisering. En avkriminalisering vil si at noe fortsatt er forbudt, men at man flytter reaksjonene ut fra strafferetten. På mange måter kan forskjellen beskrives med at man for eksempel går fra forelegg til gebyr eller lignende reaksjoner.

NNPF er positive til at dem som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika skal tilbys hjelp i helsesporet. Spørsmålet blir hva man gjør med kokainbrukeren på et utested som selv mener han ikke trenger helsehjelp. Og hvordan forklarer du til en ungdom på 17 år at narkotika er forbudt, men det er ingen konsekvens om du bryter forbudet?

Rusreformutvalget og regjeringen sier klart og tydelig at politiet skal ha en avdekkende rolle også i fremtiden. Verktøyene politiet trenger for å gjøre dette knyttes også opp mot forbudet.

«Vi må gi god helsehjelp til rusavhengige, men ikke på bekostning av at vi får flere unge som prøver narkotika». Forbudet er normdannende, samtidig har ikke tungt rusavhengige behov for flere bøter. Vi bør klare å utvikle en narkotikapolitikk som er tilpasset den tunge brukeren, rekreasjonsbrukeren og våre ungdommer.

Vi kan igjen dele barn og unge i to: De fleste ungdommer blir i stor grad påvirket av et forbud som fungerer normdannende. Dette gjør at færre prøver narkotika. Ungdommer med «tung bagasje» blir nok ikke påvirket like mye av forbudet hvis målet er å døyve smerte eller glemme et vanskelig liv. For disse sikrer forbudet at samfunnet kan avdekke og gi hjelp til disse så tidlig som mulig.

Myter

Vandelsattesten er et av de mest forebyggende tiltakene vi har. Mange tror at det å bli straffet for narkotikabruk ødelegger fremtiden for en ungdom fordi det havner på vandelsattesten, eller rullebladet. Dette stemmer ikke. Dersom man ikke begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, blir dette ikke stående på rullebladet til en ungdom.

Mange mener politiet jager narkomane. Dette er også en myte. Hvis man ønsket å produsere masse mindre saker på rusavhengige kunne man laget mange tusen på kort tid. Politiet bruker i stor grad bortvisning som verktøy overfor rusmisbrukere i stedet for å lete i lommene.

Det hevdes at man produserer slike småsaker for å bedre oppklaringsprosenten. Det stemmer ikke. De mindre narkotikasakene produserer vanligvis i forbindelse med annen kriminalitet eller i rent forebyggende saker. Dersom en politibetjent produserer narkotikasaker får han/hun heller kjeft i dagens regime siden det ikke er en del av de måltall som er prioritert.

Økt tilgjengelighet og redusert oppfattet fare vil kunne føre til økt bruk av narkotika. Legalisering vil medføre en økt tilgjengelighet og vil kunne påvirke våre ungdommers syn på narkotika. Erfaringer fra de land som har prøvd dette er at det ikke reduserer organisert kriminalitet, det gir mer arbeid til politiet, økt bruk og mer skader.

Et narkotikafritt samfunn! Kanskje naivt?

Øystein Samsonsen – Forebygger i politiet på dagen, aktiv som frivillig i NNPF på kveldstid, holdt foredrag om rusens påvirkning i hverdagen.

«Det er nok umulig å få en verden uten narkotika, men kanskje vi som politikere, lærere og foreldre må ta det ned på et nivå som er mulig. Narkotikafri familie? Skole?»

Vi må henge med på utviklingen i narkotikaverdenen. Det skjer en rivende utvikling. Om du som rollemodell snakker med ungdommen din om «hasjsprøyter» og annet tull vil ungdommen søke kunnskap andre steder.

Samsonsen forklarte om Cannabis og hvordan det virker i kroppen. Det er de psykiske skadevirkningene vi er redd for når det gjelder dette rusmidlet. Psyken er det viktigste verktøyet for å klare seg gjennom skolegang og jobb.

Samsonsen ga flere eksempler på kunnskap man bør ha. I USA har det for eksempel kommet en trend som heter «vaping». Dette har igjen ført til mange tilfeller av akutt lungesykdom som oppstår i noen tilfeller etter at man har røykt slike e-sig. I nesten alle tilfellene var det cannabis og ikke nikotin som var brukt. Tidligere sa mange at man ikke kunne dø av cannabis. Det er nå dessverre registrert flere vaping-dødsfall i USA. Man vet ikke årsaken til at det har blitt slik. Dette har både vært legale og illegale produkter.  

Alkohol er det rusmidlet som flest ungdommer bruker. Debutalder for alkohol har veldig mye å si for ens videre forhold til narkotika og alkohol. De som drikker mest alkohol bruker ofte mest narkotika. En viktig forebyggende jobb for deg som omsorgsperson kan kanskje være å ha et stødig forhold til alkohol.

Narkotikabekjempelsen bør ha tre mål: Den skal være forebyggende, tilbudsreduserende og rehabiliterende.

Norge ligger på førsteplass i forebygging ved at vi er blant landene i verden hvor færrest unge bruker narkotika. Hvem som bruker narkotika blant unge har endret seg mye. Før var det de som ingen ville være med som brukte narkotika. Nå er det ofte de mest populære som går i front for bruk av narkotika. Russetiden er en sårbar fase for å falle inn i rusen. Hvis mange rundt en ungdom bruker, er det lett å tro at alle bruker narkotika. Det er også mange ungdommer som tror at dette er lovlig, eller skal bli lov snart, så hvorfor stresse sånn med det?

Alle ungdommer er nysgjerrige. Hva kan vi bidra med for å redde ungdommene våre fra å havne på ruskjøret? Samsonsen mener at foreldrene må på banen. Når en ungdom blir 18 år, da trenger de deg som forelder mer enn noen gang. Vi må være bevisste på vår rolle som foreldre. Felles grensesetting med de andre foreldrene i lokalmiljøet kan være en ide, ha kunnskap om rusmidler og vite hva man snakker om når temaet kommer på banen.

Samsonsen avsluttet sitt foredrag med å si «Det er kanskje ikke mulig å vinne kampen mot narkotika, men det er mulig å ikke tape heller.»